Når jeg ble mamma for nesten 13 år siden var jeg innstilt på våken netter. Begge barna var veldig greie og våknet kun en til to ganger per natt når dem var babier, jeg tok dem opp i sengen for å amme, så sov dem gjennom natten ganske fort.

Sånn sett var jeg heldig.

Licensed from: alenkasm / yayimages.com

Mindre heldig kjenner jeg meg når jeg nå, 13 år etter fortsatt ikke får lov å sove gjennom en hel natt.

Lillegutt er mørkeredd og i natt våknet han klokka fire og ba meg følge han på do. Dessverre sørget han også for at jeg våknet helt så jeg slet litt med å sovne igjen etterpå. Han er åtte og t halvt år gammel nå. Hadde aldri sett for meg at jeg skulle ha våkennetter sååå lenge. Beware you People that have babies in your forties;)

Må si at nå, som nesten 43 åring, at det der er tøffe tak. Noen ganger har han mareritt og skriker midt på natten. Jeg trenger søvn og blir mer ødelagt nå enn før av en dårlig natt.

Idag er det fult kjør med jobb. begravelse, storhandling, foreldresamtale og forballkamp. I tillegg til middagslaging og lekser.

Men men, sola skinner og jeg er ellers fornøyd med livet mitt. Så denne dagen kommer jeg meg vel også igjennom.

Noen som kjenner seg igjen?

#mamma #mammablogg #alenemamma #våkennetter #blogg

Fant alle disse herlige putene på Pinterest.

Min stil er en blanding av industriell og naturlig med robuste materialer og gamle møbler.

Jeg trives veldig godt med duse naturfarger i hjemmet mitt.

Litt inspirasjon her:

#puter #interiør #høst #familie #innekos #mammablogg

Nå har guttungen endelig fått svømmeundervisning på skolen. Han kan ikke svømme enda men jeg håper at han lærer det nå.

Lurer på om jeg hva jeg skal kjøpe eller skaffe.

Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com

Vi har jo fått en liste men allikevel er jeg litt usikker.

Han har ærlig talt aldri hatt en egen dusjsåpe! Nå gikk jeg og kjøpte noe som er for herrer;)

Også har jeg lyst å kjøpe et mikrofaser håndkle. Det tar veldig liten plass og tørker fort, altså lukter ikke vondt når det blir glemt i bagen. Synes det var lurt.

Men ærlig talt så har jeg jo trang økonomi, så det spørs om vi ikke bare finner frem svømmebrillene og badehette som vi har fra før.

Uansett så kommer det noen inspirasjonsbilder for mulige innkjøp til svømmingen på skolen.

Det meste er funnet hos Zalando og xxl.no.

Nå skal jeg levere han på skolen straks hvor de første tre timene er svømming. Spent på hvordan det går. Han gleder seg i hvertfall enormt. Er jo så glad i vann han:)

Ha en flott dag dere!

#svømming #skole #mamma #blogg #mammablogg

I 1993 var jeg på kino og så en film som het `Schlafes Bruder`. Denne filmen spiller på fjellet i Østerrike rundt 1900 og handler om en liten bygd hvor innavl var et vanlig fenomen. Men det er ikke filmen som var fascinerende. Jeg fikk en intens følelse av `Der har jeg levd, der har jeg vært. Jeg har vært en av disse.`

Med kristen oppvekst og alt kom dette som lyn fra blå himmel. Helt uforklarlig for meg. Hva skulle det bety?

Venner jeg fortalte det til fikk store øyer og skjønte ikke hva jeg snakket om. De ristet på hodet. Men jeg var helt bombesikker å det.

For mange år tilbake hadde jeg en kjæreste i noen år. Før vi møttes hadde han falt hodet først fra en brystning i første etasje og vært død.

Han kom heldigvis tilbake til livet men det han fortalte var derimot mer enn interessant.

Han fortalte det klassiske som man har hørt tusen ganger før.

Licensed from: Lazarenko / yayimages.com

Han kjente gikk ut av kroppen sin, svevde over en scene på sykehuset. Så på seg selv på operasjonsbordet mens legene som jobbet iherdig med å redde han.

Så så han et sterkt lys som var så tiltrekkende at han ble dratt mot det. Det dukket det opp døde slektninger og hilste på han, het han velkommen.

Han gikk og gikk mot lyset og kjente en stor kjærlighet.

Plutselig kom det en stemme som spurte han:

-Vil du gå videre eller vil du tilbake?

Han nølte visst litt men sa:

-Jeg vil tilbake!

Og da ble han kjørt inn i kroppen sin igjen, med alle smertene og den kjipe realiteten.

Det tok en god stund før han ble frisk igjen, selvfølgelig nok.

Men han ble aldri den samme. Det han hadde opplevd endret hele perspektivet hans på livet og hvordan ting henger sammen.

Vi snakket om dette flere ganger og han beskrev stemmen som noe som måtte være `Gud`.

Og han var overhodet ikke kristen eller troende på noen måte. Han hadde vært ateist som veldig mange er.

Dette har også gjort noe med meg. Det er forskjell på om man leser noe i en bok eller om en person man står nær forteller dette.

Så snakket jeg også med en studievenninne om det og hun fortalte:

-Merkelig, moren min har også vært død, kommet tilbake og hun fortalte omtrent det samme.

I det øyeblikket begynte jeg å tro på at det finnes en himmel, en gud og et liv etter døden. Det har ingenting med religion å gjøre heller.

Det har med oss mennesker å gjøre og det eldgamle spørsmålet `Hvor kommer vi fra og hvordan henger alt sammen?`.

Med tiden begynte internett å komme og jeg ble besatt av å grave for informasjon om dette. Historier om flere som hadde vært døde og kommet tilbake. Overnaturlige fenomener.

Jeg har alltid hatt litt små overnaturlige ferdigheter, sanndrømmer, litt synske ferdigheter og så videre men uten å kunne styre dem.

På nettet oppdaget jeg et helt hav av historier om nær døden opplevelser. De liknet veldig.

For to år siden hadde jeg en kort periode uten jobb og da ble jeg grepet av tanken å finne mer og mer informasjon om dette.

Jeg fant `bevis` på mennesker som hadde vært reinkarnert. Med bilder. Det var helt utrolig hvor mye ansiktene lignet på hverandre.

Blant annet finnes det en kvinne i Sverige som sier at hun har vært ` Anne Frank`.

Små barn forteller om ting de ikke kan vite noe om. De sier `du er ikke min ekte mamma og pappa. Jeg har en annen mamma.`

Så jeg er overbevist og tror på dette. Gjør det meg til en buddhist? Nei. Eller kanskje.

Men dette har ingenting med religion å gjøre. Religion er noe vi mennesker har funnet opp. Kanskje for å skape ro og orden. Tanken var sikkert god men det som religionene har ført til og blitt til er mindre vakkert.

I går snakket jeg mye med kjæresten om reinkarnasjon og hans store interesse for gamle fly. Han nevnte til og med et navn på en tysk pilot som han hadde sett i en dokumentar. Når vi slo opp bildene på han var jeg helt sjokkert: Likheten mellom kjæresten og han piloten var slående.

Jeg begynte å lese om han og mange personlighetstrekk var også like. Hva det betyr? Jeg vet ikke. jeg sitter ikke på alle svarene.

Dette tema kunne man skrive og prate i dagesvis om. Jeg kommer muligens tilbake til det.

Men nå må jeg gjøre meg klar til jobb og begynne en ny uke. Hui, det var heftige saker til morgenkaffeen. Håper jeg ikke skremmer livet av dere.

Egentlig er jo denne ideen veldig vakker. Og slik jeg forstår det kan vi mennesker velge om vi vil leve på nytt. Vi får velge livet, foreldrene og leksjonen vi ønsker å lære. Så det er ingenting å frykte.

Ha en vakker mandag, her regner det og alt peker mot høst og innekos.

Om du er interessert i temaet kan du google for eksempel `The boy who lived before`.

#reinkarnasjon #religion #tro #buddhisme #døden #himmel #gud

Når jeg skrev dette innlegget i går hadde jeg ingen baktanker. Jeg ville bare informere om at det allikevel ikke er så fantastisk å ha store pupper og iblant kan være ganske plagsomt.

Licensed from: ra2studio / yayimages.com

Hadde jo lagt ut flere ulike innlegg går, men puppene satt fart på leserne. Jeg har hatt så mange lesere som aldri før og knust alle mine egne rekorder.

Hmmm. Det er jo litt gøy da men jeg vil jo ikke være en sånn blogg. Vi alle er vel enige i at pupper er vakre. Men vil folk heller lese om det enn noe annet?

Jeg tenker jeg skriver om det jeg ønsker å skrive om. Ønsker jo ikke å bare bli en blogg som viser det leserne vil ha. Da mister den jo litt kvalitet i mine øyne.

Jeg har jo en visjon og et bilde om hva jeg vil blogge om. Og jeg vil ikke lage masse innlegg om forferdelige ting jeg har opplevd, bare fordi folk vil lese om det.

På bloggen vil jeg servere dere inspirasjon, informasjon, livsglede, hjelp og positivitet. Formidle litt av mine verdier. De som ønsker å klikke seg inn hos meg liker vel denne blandingen. Jeg forteller min historie fordi jeg føler for det. Fordi det er interessant. Fordi andre kan lære av det. For å komme meg ut av skammen og være åpen og ærlig. For å vise dere hvorfor jeg er blitt som jeg er blitt. Hvorfor jeg har trukket konklusjoner. Jeg blogger også for å utfordre meg selv, for å gi meg oppgaver og for å vokse.

Altså selv om pupper og skumle historier tiltrekker lesere, vil jeg ikke falle for fristelsen.

Håper at dere alle får en fantastisk søndag. Jeg hadde gleden av å våkne ved siden av den fine kjæresten min og da blir jeg bare glad uansett<3

Licensed from: Nisakorn Neera / yayimages.com

#pupp #leser #rekord #søndag #helse #kropp #blogg

Mine 11 beste personlige tips, etter nesten 13 års erfaring som alenemamma:

Licensed from: Iko / yayimages.com

1. Aksepter det: aksepter at du er alene med barna nå, slutt fred med det
2. Ta imot hjelp/be om hjelp: dette er en fase i livet ditt hvor du trenger å ta imot all hjelpen du kan få, det er ingen skam i det, det er fornuftig å innse det
3. Skap et nettverk: livet som alenemamma kan være tungt og ensomt, spesielt når man som meg bor langt unna sin egen familie, du trenger mennesker rundt deg for å trives, om det er naboer, kollegaer, venner, andre foreldre
4. Dating? Finn ut om du har lyst å finne en partner og kast deg ut i det uten at det blir slitsomt, ta pauser når det blir for mye pes. La være om du ikke er klar.
5. Ha et eget liv utenom barna, tenk på fremtiden, sett deg egne mål: selv om det virker langt unna, barna kommer til å flytte ut fortere enn du tror. Det er viktig å ha et liv utenom det å være mamma, å tenke på hvordan du vil leve når de har flyttet ut. Vil du være singel, ha en partner, bo i kollektiv, flytte til Syden, ha et husdyr, reise rundt i verden, starte en bedrift, uansett hva du har lyst til, planlegg det og eventuelt økonomien du trenger til det.
6. Ha en masterplan men lev i øyeblikket: Det er viktig å ha en generell plan for livet, barna, økonomi, karriere osv. Lag den, følg den men så glem den. Lev livet, nyt alt du kan, det kan være at dette er den eneste tiden vi har.
7. Ta vare på helsen din: barna er avhengig av deg og du er avhengig av å ha god helse. Ta vare på tennene dine, spis sunt, få søvn, drikk vann, stress ned, finn noe som kan redusere stress. For mange er dette trening, for meg er det yoga og det å ta meg alenetid. Din helse bør være en prioritet. Ta deg tid til å gå til legen når noe ikke stemmer, uansett hva jobben måtte mene om det.
8. Har du det bra, så har barna det bra! Selvforklarende;)
9. Ikke bruk energi på å krangle med eksen, vær samarbeidsvillig og voksen: Dette er et punkt hvor jeg måtte skjerpe meg. Få hjelp utenfra om det blir konflikter dere ikke klarer å løse selv, ellers husk at hvordan du oppfører deg har stor innvirkning på hvordan pappaen til barna oppfører seg. Det er fryktelig vanskelig å svelge kameler og å gå imot det første man egentlig har lyst til. Om han oppfører seg umoden, egoistisk og dårlig da er det enda viktigere at du er den voksne i situasjonen. Barna kommer også til å se dette etter hvert. Dette punktet er veldig viktig for jeg har sett eksempler på hvor denne kranglingen har ødelagt livet, håpet og helsa til mammaene. Men det skjer jo også at omvendte situasjoner, hvor pappaen må steppe up når mammaen oppfører seg egoistisk eller kanskje har problemer. Har sett mange helter og heltinner, uansett om kvinne eller mann! Husk: den eneste personen vi kan kontrollere er oss selv!
10. Få opp arbeidsmoralen: Å være alenemamma betyr ofte at vi må jobbe hardere, det er bare å innse det. Også her måtte jeg skjerpe meg og slutte å synes synd på meg selv. Selvmedlidenhet er en energityv!
11. Men ikke slit deg ut: kvitt deg med mennesker som drar deg ned, skap orden i tingene dine, hjemmet ditt, økonomien, lær deg å si nei og aksepter at du ikke kan være med på alt. Og for Guds skyld ikke være perfeksjonist! Å være perfeksjonistisk er den beste måten å bli ulykkelig på.

For å være ærlig så måtte jeg skjerpe meg på de fleste punktene her eller lære meg dette. Jobber fortsatt med en del av de.

Licensed from: baluzek / yayimages.com

Ønsker dere at jeg skal lage et eget innlegg på en eller flere punkter? Hvilke i så fall?

Del gjerne:)

#alenemamma #mamma #familie #hverdag #helse #blogg #mammablogg
 

Man skulle tro at det å ha store pupper bare har fordeler men nei.

Licensed from: ra2studio / yayimages.com

Her kommer ulempene:

1. uønsket oppmerksomhet, alle tror at man er ute etter oppmerksomhet
2. løping blir en farlig sak, faktisk det meste av trening, det er vondt når puppene hopper opp og ned
3. å ligge på massasjebenken er like avslappende som å ligge på to tennisballer
4. folk tror man er lett på tråden
5. man ser tjukk ut i t skjorte og "slutty" i en tank topp
6. man får vondt i ryggen og nakken, men skal ikke klage, for da vil man jo bar ha oppnerksomhet
7. en ser sexy ut alltid, selv om man ikke ønsker det
8. å bruke bikini med knyting i nakken er en vond opplevelse
9. folk spør om dem er ekte
10. "øynene mine er her oppe"

Licensed from: Dmitry Osipov / yayimages.com

Så dette var min klagesang for i dag;)

Håper noen kjenner seg igjen. Og dere andre: det er ikke bare bra å ha store pupper.

#pupp #helse #kropp

Jeg tror hele tiden det verste. Det var røykutvikling og evakuering av et tog på Oslo S. Min datter på 12 og jeg ble skilt på Oslo S.

Jeg gikk på t banen men døren bare lukket seg uten henne. Jeg prøvde å åpne den men den bare kjørte igang.

Jeg så på hvordan jenta mi ble mindre og mindre. Gud så skummelt. Heldigvis hadde hun mobilen og ringte meg. Hadde det vært lille gutt så måtte jeg har trukket i nødbremsen.

Hun sto helt alene på en full plattform på Oslo S. Jeg gikk av på første og tok banen tilbake. Der sto hun og snakket med pappaen i telefon.

Licensed from: oshe / yayimages.com

Så tok vi endelig neste sammen og møtte pappaen hennes med samboeren.

På et blunk kan man bli skilt fra sine nærmeste. Med så mye terror i nyhetsbildet tenker jeg på det.

Men jeg vil ikke spre frykt. Noen ganger blir jeg litt overredd.

Når jeg satt på banen uten henne. Når t-banen slukket lyset og det sto "titt-tei" istedenfor retningen på den.

Når jeg så en muslim som smilte veldig entusiastisk. Når jeg leste på VG.no at det har vært en smell i tunnelen og de vet ikke om det var en kortslutning eller noe annet.

Når jeg endelig så jenta mi klemte jeg henne hardt og slapp ikke armen hennes til vi satt inne i banen. Huff.

Det er ikke bra. Jeg skal gjøre en innsats for å ikke tenke det verste så fort. Og neste gang trekker jeg kanskje nødbremsa?! Hva hadde dere gjort?

#angst #terrorisme #oslos #familie #barn

Som ukens blogg har jeg kåret katrinekri.blogg.no

Jeg har valgt hennes blogg av flere grunner. For det første liker jeg headeren, designet og oppbyggingen av bloggen. Den er rett og slett pen.

For det andre er jeg interessert i hovedtemaet hennes som er kosthold og trening.

Hun er en jente på 23 år som kommer fra den fantastiske sørlandsbyen Kristiansand. På denne bloggen kommer du til å se litt hverdag, trening og kosthold.

Hele blogger er pen og veldig inspirerende. Håper å se mer av denne bloggen fremover! Heia Katrine!

Ukens innlegg ble "I can`t take it anymore" fra keepingupwiththearmstrongs som du kan lese HER

Har fulgt bloggen hans en god stund og den får meg ofte til å smile. Innimellom har han sterke, personlige innlegg. Jason er en amerikaner på 42 år og har giftet seg med kjæresten fra nordnorge. Han blogger om sin hverdag som ansatt hos Rema 1000 i sentrum av Tromsø, hans sosiale engasjement og møter med blant annet narkomaner i butikken.

Innlegget oppsummerer frustrasjonen han har opplevd i løpet av de fire siste år som ansatt i Rema 1000. Han forteller at han er sliten og føler seg ikke satt pris på. Det er nok noe mange ansatte kan relatere seg til. Dessverre. Han lurer på om han gir opp om han ser seg om etter en annen jobb.

Jeg kan relatere meg til Jason siden jeg også har bodd i USA og jeg også har flyttet til Norge fra et annet land på grunn av kjærligheten.

Så heia Jason!

Ukens leser ble kjære vestfrøken som er så flink til å kommentere. Jeg liker hele bloggen hennes og hun vant nesten ukens innlegg for innlegget om alderforvirringen.

Hun er en jente på 31 fra Oslo og blogger om sine tanker og sin hverdag. Veldig sjarmerende blogg:) Heia Vestfrøken!
 

Jeg takker også alle andre som har deltatt i konkurransen:) Kan hende at det blir deres tur neste gang!

#ukensblogg #vinner #konkurranse #blogg #mammablogg

Sterkt innlegg, ikke les dette hvis du er under 16.

Dette er et veldig ømt tema for meg. Så ømt faktisk at jeg har klart å fortrenge det i flere år. Jeg blir kvalm av å tenke på det. Blir kvalm av sprøyter og veldig berusete mennesker. Og veldig trist.

Min lillesøster, som kun er ett år og fire måneder yngre enn meg var min første bestevenn. Hun var mye mer vill og rampete enn meg. Problemer på skolen, mobbing, problemer med autoriteter. Det var en uro i henne som jeg ikke hadde. Hun følte seg tiltrukket av mørke skjebner.

Når vi var 12-13 år gamle så vi på filmen "Wir Kinder vom Bahnhof Zoo" hvor en ung jente blir narkoman i Berlin.

Jeg så den en gang, hun så den sikkert 20 ganger og ble helt fasinert.

Hjertet mitt banker og jeg blir skjelven av å skrive om det. Det er ikke ofte jeg prater om dette.

Men jeg vil dele. Kanskje noen andre har opplevd noe lignende og det føles godt å vite at man ikke er alene.

Jeg husker godt at jeg kom hjem en dag og kun lillesøster var hjemme. Jeg var 13, hun var 12. Jeg fortalte henne at mine klassekamerater hadde hatt fest og at de ble fulle. Hvordan de oppførte seg da og så videre. 

Så sa hun "mamma og pappa kommer ikke før om noen timer, la oss prøve å bli full."

Pappa hadde alltid en eller annen snaps og sikkert også vin. Jeg bestemte meg for å bare se på mens hun drakk seg full for første gang. Jeg synes det var skummelt. Hun begynte å oppføre seg merkelig og lo hele tiden. Til slutt sovnet hun og ble helt slapp. Jeg dro henne opp trappen og la henne over kanten til badekaret. Dusjet hodet hennes kalt. Så våknet hun og ble edru.

Ikke lenge etter begynte hun å røyk hasj. Med jevne mellomrom kom hun hjem full. En jente på 12.

Hun var jo min lillesøster, så kjent men samtidig så fremmed.

Jeg skjelver fortsatt og hendene mine er iskalde.

Så gikk det i noen år. Merkelige mennesker gikk inn og ut av huset vårt. Tømte hele kjøleskapet.

Vi begynte å savne penger. Sparegriser var tomme og større summer forsvant fra mammas veske. Hun var ofte borte flere dager på rad. Skolen var ikke noe tema for henne lenger.

Og en dag kom jeg hjem etter hun hadde vært borte igjen. Jeg kommer aldri til å glemme dette øyeblikket. Tårene triller nå mens jeg skriver dette.

Mamma og pappa sto på kjøkkenet.

"Vi må snakke med deg. Jeg ble ringt av sykehuset i Wuppertal for å hente henne. De ga meg jakken hennes i hånden. Når jeg så gjennom lommene så fant jeg en sprøyte."

Jeg husker at tiden sto helt stille. Jeg følte meg som om bakken forsvant under meg. Dette måtte være noen andre sitt liv. Dette kunne ikke skje oss.

Til slutt brøt jeg ut i gråt "Men hun er jo lillesøsteren min!". På dette tidspunktet var hun vel 17 år gammel.

Jeg ante ikke hvordan jeg skulle takle dette og hva det betydde.

Hun var inn og ut av avvenning i en periode, noen velmenende kristne prøvde å "redde" henne. Jeg husker at jeg begynte å røyke. Tenkte "Hvorfor skal jeg hele tiden være så perfekt og forbilledlig om søsteren bare driter i det."

Det ble en krykke for meg og en trøst. Jeg hang med venninner som også hadde "problemer" hjemme.

En dag ble det familiemøte igjen. Lillesøster var på rommet sitt. Pappa sa "Vi har besluttet at vi må kaste henne ut av huset. Vi vil beskytte dere andre tre søsken".

Så vondt det føltes må jeg si at jeg var så glad for at pappa tok tak og tok en tøff beslutning. Mamma gråt.

Vi gikk samlet på rommet hennes mens pappa ba henne flytte ut øyeblikkelig. Hun var veldig sint. Det var vondt men jeg følte meg trygg igjen for første gang på en lang stund.

Vi fortsatte å leve livene våre.

Mamma sa engang "Når jeg er ute om kvelden og kjenner at jorda er frossen, så lurer jeg på om hun fortsatt lever." Hun slet veldig. Men fant noe trøst i hestene sine<3

Nå hvor jeg er mor selv kan jeg tenke meg hvor ille dette må ha vært for henne.

Jeg ble ferdig med videregående og flyttet til USA i ett år. Hadde det gøy, reiste, festet med venninner, dro på konserter, lo og ble kjent med hvem Nicole egentlig er. Uavhengig av dramaet hjemme.

På et tidspunkt spurte noen meg om jeg har søsken. Plutselig kom jeg på at jeg faktisk har en lillesøster som det ikke går bra med. Jeg skammet meg. Tenkte at sånt bare skjer i dårlige familier. Fortalte ingen om det.

I dag vet jeg bedre. Og det er stor hjelp i å være åpen og dele vondt med andre.

Årene etter gikk uten at jeg så henne en eneste gang. Ingen visste om hun fortsatt var i livet. Jeg kom tilbake til Tyskland, flyttet for meg selv, begynte å studere og fikk meg samboer.

Samboeren foreslo en dag at jeg skulle ta opp kontakten med henne. Jeg bare stirret på han med store øyne "Er du gæren?".

Men så ble det til at han overtalte meg til å ta kontakt og invitere henne hjem til oss.

Så møtte jeg henne for første gang på 7 år: hun var fortsatt den gamle men så medtatt ut. Det lange mørke håret var bleket, ansiktet var oppblåst. Hun luktet alkohol. Hadde mange vinflasker i sekken og tømte dem mens hun satt i stuen vår.

Hun fortalte at hun hadde flyttet til Nederland, funnet "kjæreste" som egentlig var en hallik. De var mye på rømmen. Etter at hun dro følte jeg meg utslitt.

Fra denne tiden hadde vi sporadisk kontakt. Hun flyttet tilbake til Tyskland. Møtte en engel av en sosialarbeider som forandret livet hennes. Begynte på Metadon og fikk mer og mer kontroll over livet sitt. Men var fremdeles avhengig av alkohol.

Det gikk enda flere år hvor hun kom mer og mer tilbake til oss. Jeg er så takknemlig. For at jeg har fått lov å beholde henne. At hun kom tilbake. Hun var virkelig motivert og tok opp fag på skolen, ble ferdig med videregående og tok lappen.

I tillegg hadde hun jo pådratt seg Hepatitt C men ble faktisk frisk av det på mirakuløst vis. Dette er jo en sykdom som ikke forsvinner av seg selv. Men den gjorde det for henne.

Jeg er dypt takknemlig. Vet om flere som det ikke har gått  like bra med. I dag lever "hun" et noenlunde lykkelig liv.

Del gjerne, vi trenger mer åpenhet rundt tabu temaer.

Følg freshsister på Facebook, Instagram og Pinterest!

#narkoman #søsken #alkoholisme #helse #mamma #blogg #heroin #søster

I går ble jeg kontaktet av en aktør. Dette kommer til å gi meg større publikum og mulige etterfølgende sponsoravtaler.

Jeg var helt i hundre i går etter eposten og skryten.

Dette her er min andre blogg. Fra 2009-2011 drev jeg en interiørblogg hvor jeg dokumeneterte oppussingen i vårt hus. Jeg koste meg mye med den men så kom skilsmissen.

Vi bestemte oss for å selge huset og jeg flyttet i en bitteliten mørk leilighet. Der var det nesten umulig å ta gode bilder samt at jeg ikke hadde noe mer å blogge om.

Bloggen ligger fortsatt ute men det har ikke blitt skrevet noe siden 2011.

Men min "bloggetrang" fortsatte og jeg hadde også lyst å skrive om mer forskjellige ting. Bloggverden forandret seg i mellomtiden og folk ble mindre overfladiske og mer personlig. Noe som krever enormt med mot. Jeg har alltid vært fan av Sophie Elise fordi hun gir så mye av seg selv.

For cirka et år siden lagde jeg meg ny blogg etter telefonsamtale med Nettavisen hvor jeg ble oppmuntret til det. Men det foregikk mye i mitt personlige liv, blant annet var jeg på jobbsøk og bloggen bare lå der uten et eneste innlegg.

For noen måneder siden tok jeg for morros skyld en test "Hva  trenger du for å bli toppblogger?". Og resultatet var at jeg allerede har alt som trengs.

Licensed from: gunnar3000 / yayimages.com

Teit, jeg vet men denne testen ga meg et lite dytt og gjorde at jeg satte i gang på alvor. Jeg la ut link til bloggen på Kvinneguidens rampelys forum og ba om konstruktiv kritikk.

Den fikk jeg i massevis og bortsett fra en dumm kommentar kunne jeg bruke kritikken til å gjøre bloggen bedre.

Og snublet fremover. Men etter hvert er jeg blitt tøffere når det gjelder deling. Jeg har noen regler om hva jeg aldri deler og hører med de personene det gjelder.

Ønsker ikke barna at et innlegg skal publiseres, så gjør jeg det ikke. Det er ikke verdt det.

Men bloggingen gir meg så mye glede. Selv om jeg investerer mye arbeid og tid så føles det ikke som arbeid. Jeg er supermotivert fordi jeg virkelig brenner for dette.

Som alenemamma ville jeg gjerne bygge en platform hvor alenemødre kan dele erfaringer og gi hverandre tips. Det å være alenemamma blir jo dessverre mer og mer vanlig, og siden jeg har vært alene så lenge, har jeg samlet mye erfaring. Her ønsker jeg at vi kan bidra til å gjøre livene til hverandre bedre.

Jeg vil at vi skal være lykkelige alenemødre som gjør det allerbeste ut av vår situasjon. Her er det mange gode forebilder som vi kan lære av.

Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com

Avslutningsvis vil jeg bare si at jeg er så utrolig glad over all tilbakemelding jeg får. Den viser meg at jeg er på riktig plass.

Jeg er så glad og stolt over at en aktør har "oppdaget" freshsister bloggen og ønsker å gjøre mine innlegg tilgjengelig for flere.

Håper at dere har lyst til å bli med på min reise videre. Og tusen takk for at dere leser og kommenterer. Uten dere hadde ikke dette vært noe vits i.

Ha en fantastisk torsdag og nyt de små fine øyeblikkene:)

#blogg #mammablogg #alenemamma #freshsister #publikum

Kanskje det er din tur denne gangen?

Legger ut innlegget på nytt siden konkurransen fortsatt pågår.

Bare legg igjen en kommentar og følg bloggen min her på blogg.no eller lik siden min på Facebook:)

Så skal jeg sjekke ut bloggen din. Jeg kårer ukens blogg, ukens innlegg og ukens leser!

Gleder meg sånn til å bli kjent med dere.

Ha en super lørdag i dag og husk å nyte livet!

#konkurranse #vinner #ukensblogg #mammablogg #alenemamma #freshsister

Hele tiden er min tenåringsdatter rundt meg og jeg irriterer meg over rotet hun skaper overalt.

Vi bor i for liten leilighet altså. Med bare et bad.

Og dette badet er opptatt og låst konstant.

Jeg vil ha et hus for pokker!

Licensed from: Feverpitched / yayimages.com

Ønsker mitt eget rom, 2 bad og litt mer plass for å slippe å gå oppå hverandre hele tiden.

Vet ikke helt hvordan jeg skal få det til men jeg vil og jeg skal få oss et hus!

For å kunne blogge er jeg avhengig av å få alenetid, sånn at jeg kan gå "in the zone". Jeg må kunne få fred og gå inn i hodet mitt, spasere rundt og se hva som befinner seg der.

Kommer noen brautende inn og spør et eller annet, mister og knuser ting på gulvet, stresser og krever ting av meg så blir jeg revet ut av hodet mitt, hentet tilbake på jorden.

Og da blir det bare overfladiske innlegg.

Jeg er også avhengig av å ha det ryddig og rent rundt meg for å fungere. Ser jeg på rot blir je konstant plaget av det.

Min datter er en kreativ og flott sjel som ikke er avhengig av å ha det ryddig rundt seg. Jeg kunne aldri bodd på rommet hennes. Hun er også flink til å rydde, det bare varer ikke så lenge.

Hun får stort sett lov å ha det på rommet som hun vil. Men hver gang jeg må inn der for å levere rene klær så må jeg prøve å ha øynene mest mulig lukket. Og prøve å ikke tråkke på noe.

Licensed from: lunamarina / yayimages.com

Skjønner ikke at det er mulig.

Er litt frustrert over dette.

Dere må hjelpe meg!

Jeg må se sannheten i øynene: I need glasses.

Allerede for to år siden tok jeg en synstest. Den viste at jeg trenger briller både for å kjøre bil og for å lese.

Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com

Mye vondt i hodet og i øynene i det siste har tvunget meg til å ta tak. Etter mye tenking har jeg bestemt meg for progressive briller, istedenfor 2 par ulike.

Det at de er fryktelig dyre har hindret meg i å kjøpe, men nå har jeg oppdaget en nettside som påstår de kan gi meg dem til 395,- inkludert alt.

Nå må jeg bare finne riktig modell og farge.

Siden jeg kler varme farger, bør jeg muligens velge en som er brun. Men jeg kler også svart så det er en mulighet.

Min ansiktsform er oval og jeg kler nok briller med ovale og runde former, som er litt store.

Beklager utrolig dårlige bilder, på grunn av tekniske problemer med paden min får jeg ikke tatt bedre nå.

Hvilken modell skal jeg velge?

Vær snill og legg igjen en kommentar med din favoritt! Det hadde virkelig hjulpet å høre noen andre meninger.

Tusen takk og jeg håper dere har en fantastisk avslappende kveld:)

#freshsister #brille #helse #mamma #syn #mote #innfatning #blogg #mammablogg

Min tidligere (ste) svigerfar døde i går. Det er veldig trist. Han ble jo bare 72 år gammel. At det kan gå så fort. 

Tro det eller ei, analysen på meg selv var ganske vanskelig.

Jeg er nemlig mellom varmt og kaldt. Lenge har jeg visst at jeg er en høsttype men også har jeg en del vintertype i meg. Nemlig er det noen farger for høsttypen som ikke kler meg og derimot en del av de klare kaldere vinterfargene.

Har en varm undertone i huden, grønn brune øyer og brunt hår.

Så endelig vet jeg nå at jeg er en deep eller dark Autumn.

Se her:

Men allikevel synes jeg det er ganske vanskelig å kle meg etter disse fargene. Veldig mye i min garderobe er svart og grått.

Hvordan skal jeg kle meg i alle disse fargene uten å se ut som en klovn som har paret seg med en regnbue?

Noen forslag?

Enn så lenge prøver jeg å bruke Penelope Cruz som et stilikon. Hun gjør en ganske god jobb!

Ha en fin dag videre!

#fargeanalyse #deepautumn #høsttype #farger

Det er ingen hemmelighet at jeg er en pyse. Men allikevel lever jeg etter mottoet "I`ll try everything once".

Dette har ført til at jeg har ridd på elefant, kamel, kjørt firehjuling og gokart. Og mye annet rart. Det merkelige er at jeg er en pyse men samtidig liker action og et adrenalinkikk.

Ziplining og spesielt fallskjermshopping har lenge vært et ønske.
Man kan overtale meg til det utroligste, så lenge det bare er "EN GANG".

I går var vi altså på Tusenfryd og da prøver jeg å ta noe jeg ikke har tatt før, hver gang. Sønnen min er enda mer engstelig enn meg mens datteren min er en  tøffing.

Guttungen ventet utenfor gjerdet og frøkna og jeg sto i køen i en evighet. Akkurat lenge nok for å grue meg helt voldsomt, bli kvalm, skjelven, angre meg og ville rømme, bli sur på henne for at hun alltid overtaler meg til å bli med på ting jeg ikke vil og å bli svimmel. Jeg var helt overbevist at jeg både kom til å kaste opp og få nakkesleng.

Når vi endelig satt på den greia var jeg helt skjelven og ville bare få det overstått. Hadde fått streng beskjed av frøkna å holde øynene åpne.

Og sånn gikk det: Det var jo bare sååååå deilig! Og for en utsikt. Jeg hadde gruet meg for ingenting, det var faktisk ikke skummelt i det hele tatt. Bare deilig. Hadde ikke køen vært så lang så hadde jeg tatt den om og om igjen.

Ble litt stolt når snuppa fortalte at pappaen hennes holdt øynene lukket hele tiden fordi han var så redd. Hehe;) Og hun var jo så glad for at jeg ble med på noe som hun synes var gøy.

Så det var win - win.

Hva kan jeg si ellers om dagen i går? Vi startet veldig sent siden vi alle var trøtte. jeg sto sikkert i en time og forberedte grønnsakslasagnen mens begge barna proklamerte at de IKKE hadde lyst å dra på Tusenfryd og himmlen stadig truet md regn.

Men vi hadde billettene og jeg dro med mine 2 motvillige esler. Vi fikk en fin dag til slutt.

Nå har jeg ved en feil nettopp slettet halve innlegget og har ikke lyst å skrive alt på nytt så da stopper det her;)

#tusenfryd #spaceshot #marihøne #barn #mamma #blogg #alenemamma

Klesvasken og jeg, vi har vært i et forhold i mange år. Jeg ville kalle det et hat - elsk forhold.

Føler jo at vi begge har en pågående konkurranse, hvem som er raskest. Stort sett vinner klesvasken. Forholdet vårt har alltid vært anstrengt men etter jeg fikk barn har jeg virkelig vurdert å gå fra hele klesvasken hver dag.

Tror han aner ingenting. Klesvasken er bare egoistisk. Den tenker ikke på andre, bryr seg ikke om hvordan jeg har det med han. Den bare vokser og vokser og når jeg endelig har nådd bunnen av kurven så ler den meg høyt i ansiktet når den har fylt seg igjen på magisk vis.

I dette forholdet kan jeg ikke vinne.

Licensed from: MilanMarkovic78 / yayimages.com

Licensed from: Kitch / yayimages.com

Men frem til nå har jeg vært trofast og ikke gått fra han. Noen ganger elsker jeg klesvasken, men det er mest når han er borte.

Er det flere her som er i et ulykkelig forhold med klesvasken?

Noen andre ganger, det vil si når jeg har vunnet over han, da elsker jeg ham. Det er når kurven er tom, alle klærne ligger brettet og duftende i skapene.

Det vil si nesten aldri.

Jeg tror noen ganger at klesvasken gjør narr av meg. Jeg løper frem og tilbake for å prøve å lure han og vinne. Så snur jeg meg og han har vokst til gigantisk størrelse bak ryggen min. Jeg synes han er slem.

Jeg skal foreslå at han og jeg går i parterapi. En stol for meg og en stol for skittentøyshaugen. Får se hva terapeuten foreslår.

Jeg regner med at han vil be klesvasken å skjerpe seg. Håper ikke jeg må skjerpe meg også;)

For noen dager kom det fra min 12 år gamle datter:

-Du er nødt til å vaske masse klær!

-Hva? Kurven er jo tom!

-Men mamma, klærne ligger jo på gulvet på rommet mitt så klart!

Nyt lørdagen og konkurransen med klesvasken dere;)

#mamma #mammablogg #klesvask #husmor #husarbeid #parterapi

Kanskje det er din tur denne gangen?

Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com

Bare legg igjen en kommentar og følg bloggen min her på blogg.no eller lik siden min på Facebook HER

Så skal jeg sjekke ut bloggen din. Jeg kårer ukens blogg, ukens innlegg og ukens leser!

Gleder meg sånn til å bli kjent med dere.

Ha en super lørdag i dag og husk å nyte livet!

#konkurranse #vinner #ukensblogg #mammablogg #alenemamma #freshsister

Mamma, bare slett hele bloggen!

Satt meg på Egon for å jobbe med noen saker når det møter meg ørebedøvende larm. Hva er det? Ballonger overalt, barn overalt og skriking. Det er stappfullt. Barna jakter på ballongene i taket.

Hjelp!

Jeg får vite at mange feirer første skoledagen på restaurant med barna. Hva er det for noe? Aldri hørt om.

Barn kjenner bare et volum og det er skriking. Det føles som om alle sammen skriker meg direkte inn i ørene.

Alle prøver å overdøve hverandre, både voksne og barn. Barna er fulle av sukker og supergira.

Personalet løper frem og tilbake med røde ansikter og ser slitne ut.

Tror jeg kan glemme å få gjort noe. Hjertet mitt banker og hele kroppen er i alarmberedskap. Som om jeg var midt i en krig.

Jeg kunne aldri jobbet med barn og det mest på grunn av støynivået.

Heldigvis har jeg med meg ørepropper men tro det eller ei: de hjelper nesten ikke! Stress!

Har ikke foreldrene lært dem noen ting om innestemme? Mine barn hadde ikke fått lov å oppføre seg sånn på en restaurant.

Så mange ulike stemmer og lyder i ulik høyde og nivå. Og jeg får med meg ALT!

Merker at jeg begynner å skjelve litt og blir svimmel. Grusomt. Prøver å pushe meg til å få gjort mest mulig allikevel men....

... jeg jobber på. Med ørepropper i. Den store finalen var når en toåring fikk et raserianfall og brølte av full hals.

Men jeg et utrolig stolt av meg selv: jeg fikk hele jobben gjort.

Men alt har sin pris. Nå kunne jeg bare lagt meg i sengen og ikke snakket med en sjel i to dager.

(Hvorfor gjør jeg dette mot meg selv?)

#hsp #høysensitiv #barn #restaurant #støy

Hvem vil se utvasket og syk ut vel? Har man på seg feil farger og feil hårfarge eller sminke så kan man se ordentlig dårlig ut.

Etter sønnen min har jeg nå også analysert datteren min. Hun har mellomblondt hår, som noen ganger kan virke rødlig og brune øyer.

Huden har en varm undertone.

Hun er altså en soft autumn tror jeg. Kan være kjekt å vite.

Fargene under til venstre kler henne veldig godt mens fargene til høyre for eksempel svart gjør henne veldig blass.

Gøy dette med fargeanalyse! Dere må gjerne sende meg bilder, så kan vi finne ut sammen hvilken type personen er.

Ha en vakker kveld! Her går det i forberedelser til skolestart i morgen og jeg har 2 spente barn. Kjøpt bokbind, lineal og nye klær til guttungen i dag og sekken fra i fjor nyter en omgang i vaskemaskinen.

Den ene begynner i 3. klasse og andre faktisk på ungdomsskolen! Så sommerfuglene er på plass;)

#fargeanalyse #softautumn #skolestart #alenemamma #farger #klær

 

For noen dagen siden oppdaget jeg denne serien på Netflix og jeg DIGGER den!

Den handler om June, en jente fra landet som flytter til New York full av håp. Hun har en Wallstreet jobb, en feit Penthouse leilighet og er forlovet med en lege.

Så går firmaet konkurs og hun mister leiligheten. Etter hvert flytter hun inn i kollektiv med it girl Chloe, som er bestevenn med en kjendis. Chloe jobber ikke, fester mye og har en fantastisk stil. Hun plager og oppfører seg helt umulig mot June men etter hvert blir de to venninner.

Jeg liker klesstilen til Chloe så utrolig godt og serien er kjempe morsom. Anbefaler den!

Uansett er Krysten Ritter en av de vakreste skuespillerne vi har nå om dagen.

Ha en super dag! Sola skinner og her er det jobb og SFO som gjelder. Storhandling senere:)

#serie #netflix #newyork #krystenritter #mote #stil
 

God morgen!

I helgen har jeg befattet meg veldig mye med årstids fargeanalyse. Har gjort det for en del år siden og funnet hvilke årstider våre familiemedlemmer har. Men det viser seg at hver årstid i tillegg er delt inn i tre til fire typer : soft, clear og deep.

Dette hadde jeg ikke gjort før men for å virkelig vite hva som kler en må man finne den nøyaktige typen.

Først sønnen min:

Han har hårfargen "ashbrown with ash blond highlights" og grå blå øyer. Hudfargen har en blå undertone.

Resultat fargeanalyse: min sønn er en `soft summer`. Dette hjelper meg når jeg skal kjøpe klær til han. Han er jo selvfølgelig ikke så begeistret for rosatonene men lilla er akseptabelt på den ene eller andre t skjorten.

Jeg kan absolutt bekrefte at han ser forferdelig ut med fargene på høyre siden mens fargene på venstre siden bringer ansiktet hans til å stråle.

Man kan jo selvfølgelig tak det hele et hakk videre og printe og laminere fargekartet for å ha det i veska i tilfelle man skal kjøpe klær til dem. Føler meg ganske nerd når jeg gjør sånne ting men det er jo så utrolig gøy da!

Ha en god dag IDAG! Hilsen, Nerdenicole;)

#fargeanalyse #softsummer #mamma #farger #sønn

Så, da har hverdagen meg tilbake. Ble ikke tid å blogge igår. På morgenen rettet jeg håret men halvveis igjennom ringte det på døra og eksen sto der med gutten vår. Håret mitt var glatt og langt under og krøllete og kort over-ikke en veldig vakker look. Siden det var planleggingsdag måtte jeg ta med lillegutt på jobb. Denne gangen gikk det ikke like bra. Først var han fornøyd med å jakte på Pokemoner på kontoret men så begynte han å råkjøre med en kontorstol. Ble litt stress;)

Hjemme igjen måtte jeg gjøre en ærend og lagde middag. Vi gikk gutten og jeg til den nyåpnede Kiwibutikken vår og kjøpte is for oss tre. Ikke lenge etter ringe det på døra igjen og da stå storejenta med pappaen sin.

Etter deres evig lange avskjed satt vi endelig rundt bordet alle tre.

Jeg lekte litt fly med guttungen og det skjedde et nesten uhell.

Etter en del gråting og drøying av leggetid ligger jeg endelig flatt på sofaen med varmeflaske på magen.

Ikke noen spennende dag men fin og masse sol. Er fornøyd og takknemlig.

Håper dere hadde en fin mandag?!

#mandag #hverdag #alenemamma

Leste på Jodel om dagen: Ett minutts stillhet for alle med svart langbukse i dag haha;) Kunne ikke sagt det bedre.

Er nødt til å jobbe og elsker det. Må jo forsørge de små. Også vil jeg gjerne være et så godt forbildet som jeg kan være.

Alle dere alenemammaer som er kontorrotter og eventuelt også har med kunder å gjøre! Dette spørsmålet stiller jeg meg selv hver eneste sommer. Hvordan bevare verdigheten på jobben i varmen? For hvem har lyst å svette unødvendig mye? Men det finnes regler. Jeg vet ikke hvor de kommer fra, men ved noen klær sier magefølelsen helt klart nei.

Så nå har jeg bestemt meg å skrive ned disse uskrevne reglene en gang for alle.

Eller ikke skrive men vise:) Og siden jeg skriver en kvinneblogg begynner jeg med tips for oss kvinner. Om noen menn ønsker tips, så må dere si ifra!

Så her kommer `helst ikke` klær og `ja` klær. Men ta det med et smil da;)

Helst ikke:

Ja:

Kall meg konservativ eller hva du vil men du vil se at du føler deg mer avslappet på jobben og du kommer til å få mer respekt hvis du følger disse reglene.

Mener altså: ikke vis tær, skuldre eller mage, uansett hvor varmt det måtte være. Helst ikke bruk shorts, heller skjørt.

Sikkert noen som er uenige her;) Ønsker dere en fantastisk dag i sola!

Del er lov å dele;)

Alle klær og sko som jeg foreslår er funnet på http://Zalando.no.

#mammablogg #mote #klær #sommerklær #verdighet #jobb #kleskode #sommer #sol #varme

Første gang jeg forsto at jeg hadde gjort noe gærnt ved å bli født i Tyskland var når jeg var sånn cirka syv år gammel og ble mobbet på en lekeplass i Italia.

I det ene øyeblikket koste vi oss i sola med en is på huska, i neste øyeblikk ble jeg og søsteren plutselig omringet av barn som skrek "Hitler, Hitler, Hitler" til oss. Vi ble redde.

Denne situasjonen har preget meg veldig. Gråtende løp vi hjem og fortalte dette til morfar og mamma. Morfar har vært i krigen selv. Han sa neste gang skulle vi svare "Mussolini, Mussolini". For han hadde visst ikke vært noe særlig bedre.

Jeg skjønte absolutt ingenting. Jeg visste at det hadde vært krig og at besteforeldrene mine hadde opplevd den.

Men som liten jente ble jeg litt fascinert av krig. Det var noe spennende, noe ikke hverdagslig, noe uvanlig. Det hørtes ut som et forferdelig eventyr. Jeg stilte sikkert en million spørsmål.

Når vi begynte å bli litt større så husker jeg alle samtalene vi hadde rundt bordet i spisestuen til mormor og morfar. Hver gang ba jeg dem å fortelle om krigen. Kankje så mye at mamma syntes det var plagsomt.

De fortalte, men mest fra dems perspektiv. De nevnte ikke tall. De fortalte at det ikke var lov å hilse med "Guten Morgen" men man måtte si "Heil Hitler". Mormor var litt opprørsk og hun fortsatte å hilse med "Guten Morgen".

Hun fortalte at hun kom inn på bakeriet en dag. En ansatt spurte en kunde "Er du jøde? UT!"

Alle jodene ble tvunget til å bære en gullfarget stjerne en såkalt "Judenstern" på brystet utenpå jakken.

Jeg skjønte fortsatt ingenting. Hva var en jøde? Hva var galt med å være det? Hvor var alle jødene nå?

Mamma hadde oppdratt oss svært kristent så jeg kjente godt til bibelen. Jødene ble nevnt i bibelen. Jesus var jo jøde! Var var gærnt med det?

Når vi ble større så lærte vi om alt som hadde skjedd, på skolen. Vi ble vist de forferdelige filmene fra konsentrasjonsleir og så videre. Ble livredde. Vi gråt alle sammen. Også fikk vi på en måte vite at vi måtte skamme oss. Det var en merkelig stillhet i klasserommet etter disse filmene.

Den tyske nasjonaldagen blir ikke feiret spesielt. En feiring som dere har på 17. mai kan Tyskland bare drømme om. Om man våget å si at man var stolt av å være tysk, så ble man kalt "Neonazi". Den eneste tiden hvor det var lov å vise litt nasjonal stolthet var i forbindelse med fotball. Og det gjorde så godt. Det var en befrielse.

Det er jo ikke sunt at man lærer at man må skamme seg over sin nasjonalitet. Det gjør noe med en.

Et annet ord som var tabu og følelsesladet var "Verharmlosung" som betyr noe som "å gjøre det til noe harmløst".

Jeg husker at jeg satt med en jødisk venninne som forresten også har tysk blod og var født og oppvokst i Tyskland og min tyske kjæreste som overhodet ikke var neonazi. Vi satt på en restaurant og det brøt ut i en kjempekrangel mellom dem. Han må ha sagt noe som hørtes ut som "Verharmlosung" for henne og hun bare eksploderte. Jeg skjønner jo henne. Men i denne diskusjonen kan man ikke vinne. Jeg skulle ønske de aldri hadde begynt å prate om dette. Krangelen ble så ille at jeg valgte å forlate restauranten. Begge to er oppgående mennesker og pleide ikke oppføre seg sånn på offentlige steder. Da kan man se hvor følelsesladet dette temaet fortsatt er, da 60 år etter krigen var slutt.

I Tyskland jobbet jeg i en periode for en tysk psykolog og en amerikansk designer. En dag kom vi til å snakke om den tyske "folkeskylden" og kollektive skammen. Hun psykologen forklarte at historien og forskning hadde vist at en slik skam og skyld ville ta 200 år for å bli borte. Altså 129 år til med skam for det tyske folket.

Licensed from: 72soul / yayimages.com

Dette er ganske heftig. Heftige saker.

Jeg har ofte sagt "Men jeg har jo ikke gjort noe! Jeg har ikke drept eller plaget noen. Jeg har ikke fulgt Hitler. Hvorfor skal jeg føle meg skyldig? Det er ikke min feil!".

Men allikevel. Skylden og skammen blir vi født med. Det var på en måte ikke lov å si sånt.

Siden jeg har flyttet til Norge har jeg måttet lytte til en del vitser om tyskere. At jeg er så streng og det sikkert er fordi jeg stammer fra nazier. Men i det ligger det også en del respekt. Hvis ikke frykt.

Jeg mener bestemt at jeg har fått flere jobber på grunn av tyskernes gode rykte om grundighet, kvalitetesbevissthet og høy arbeidsmoral.

Og en ting til: jeg nyter hvordan det er lov å snakke om dette her med et ganske lett hjerte. Jeg NYTER det. Denne tyngden som drar det tyske folket ned er borte. En lettelse.

Jeg føler at jeg nyter mer respekt for å ha tysk blod, her i Norge enn i selve Tyskland.

Jeg vet ikke hvordan dere kjære nordmenn vil oppfatte dette innlegget her. Men jeg tror på å snakke ut, bryte tabuer og si ting høyt. Om vi noen gang skal ha fred på denne jorden må vi alle prøve å bli kjent og forstå hverandre.

For meg som halvt tysk er det lettere å bo i Norge enn i Tyskland. Skylden er nesten tatt fra mine skuldre. Takk, Norge for at dere har vist meg at man også kan se på historien fra en litt annen vinkel og at dere gir meg lov å slippe skam og skyldfølelse<3

#tysk #tyskland #nazi #Norge #skam #skyld #jøde #stolthet #krig #fred

Nå kunne man tro at jeg hater menn. At jeg er en bitter kjerring.

Men.

It`t actually not true.

Klagen gikk minst like mye til samfunnet og biologien.

Menn har ikke valgt å bli født som menn. Og de har det tøft med oss kvinner også. Vi må lære oss å forstå dem og kommunisere.

Min søster har alltid vært en mannehater.

Licensed from: Wolfgang Zwanzger / yayimages.com

Jeg har pleid å si til henne at menn også er mennesker.

At de ikke fortjener å bli hatet.

Jeg kommer fra et land som er (enn så lenge) mye mer tradisjonelt med kjønnsrollene og arbeidsfordelingen hjemme. En kvinne i Tyskland skal bli hjemme med hvert barn i minst tre år, ellers så er hun en såkalt "Rabenmutter".

Men jeg skjønner jo også hvorfor. Barnehagene i Tyskland er mye dårlige enn i Norge. De kan ikke sammenlignes engang.

Så en kvinne var forventet å ofre karrieren for å få barn. Etter barna var større ble allikevel mange kvinner hjemme eller jobbet 50%.

Siden jeg har vokst opp der og min egen mor og bestemor ga opp karrierene sine for å få barn har jeg mer grunn til å være sinna. På dems veine.

Jeg bærer på mange generasjoner med undertrykt frustrasjon.

Licensed from: Jaykayl / yayimages.com

Her i Norge må jeg si at jeg virkelig har nytet "likestillingen" og fordelene kvinner har i forhold til barn og karriere.

Denne politikken gir lyst til å få barn. I Tyskland derimot kjenner jeg mange på min alder som faktisk aldri har fått barn. Fordi samfunnet ikke er barnevennlig. Jeg kan forstå det godt. Men det er jo meget trist og ikke en bra utvikling.

Jeg har bært rundt på min egen men også andres frustrasjon.

Når jeg fikk barn fikk jeg beskjed av familien at de ikke syntes noe om at jeg pyttet barna i barnehagen når de var ett år gamle for å jobbe. Jeg ble uglesett.

Men denne diskusjonen har jeg ikke gått inn på med dem. Jeg sa bare at det er sånn det er i Norge og DERMED BASTA.

Jeg følte jeg kunne gjøre godt for alt min mor og bestemor hadde ofret. Og at jeg ikke måtte forsvare det.

Licensed from: moodboard / yayimages.com

Nå er det sånn at jeg kjenner mange bra menn som overhodet ikke er dårlige mennesker. De gjør så godt de kan. Min egen kjæreste er selvfølgelig ikke perfekt men han er ganske så fantastisk for det. Jeg DIGGER ham.

Menn føler vel ofte at vi kvinner sitter på makta. Og vi føler at dem gjør det. Kanskje vi skal bare innse at vi alle har en del makt og prøve å leve mest mulig i harmoni med hverandre?

Kjønnskampen. Den eldste og største konflikten vi har.

#mann #kvinne #likestilling #makt #barn

Personlig bryr jeg meg ikke mye om trender. Verken i mote eller interiør. Utover det som jeg automatisk blir inspirert av fordi man ser mye av det i en periode.

Jeg liker heller en klassisk, tidløs stil.

Også blant annet fordi trender har så mye med bruk- og kast samfunnet vårt å gjøre.

Liker da mye bedre noe av god kvalitet som man kanskje har livet ut om man tar godt vare på det. Det er min filosofi. Jeg liker også å kjøpe ting brukt om de er i god stand.

Min stil inspirasjon får jeg fra Olivia Palermo, Kate Middleton, Victoria Beckham og Mila Kunis.

Jeg prøver å se på kvinner som har lignende farger som meg.

Her litt høstinspo fra Olivia. Disse er ikke de nyeste bildene og det er helt bevisst. Mange av de nye trendene liker jeg ikke.

Jeg liker en stil som jeg kan bruke som mamma, på kontoret og ute. Som holder meg varm men også er stilig.

#mote #inspo #stil #høst #klassisk #oliviapalermo

Tidlig oppe som vanlig og jeg bare elsker det. Har stort sett alltid vært morgenfugl.

Jeg blir cranky på kvelden og orker ikke mye. Må bare legge meg mellom ti og elleve. Fy den som begynner en krangel med meg på kvelden, tar opp et vanskelig tema eller sender meg lange sms full av problemer og klager.

På kvelden vil jeg rense tankene sånn at jeg kan ha fine drømmer. Blir det problemsnakk sent på kvelden får jeg ikke sove. Min tålmodighet er rett og slett brukt opp da og jeg må lade.

På morgenen våkner jeg stort sett tidlig av meg selv og løper nesten ut av sengen. Dagen kaller. Yogamatta kaller. Kaffeen. Bloggen.

Licensed from: Yellowj / yayimages.com

Og jeg bare liker morgenstemningen så godt. Å være den eneste som er oppe, foran alle andre. Det er noe med det, jeg liker å ha et forsprang.

Selv om jeg ofte sumler det bort med kaffekos. Men uansett, å begynne dagen på denne måten gir meg en god start og en bedre dag.

Jeg er blitt kalt "gærn" fordi jeg liker å stå opp kl seks eller syv på en søndag. Men så lenge jeg ikke vekker noen. Da får jeg mange timer helt til meg selv.

Pleier også å blogge på morgenen. Det er min beste tid. Jeg er mest effektiv på morgen og formiddagen mens noen andre får sin beste tid på kvelden og natten.

Som student var jeg også morgenfugl. Jeg kunne bare glemme å få gjort noe på natten. Noen ganger måtte jeg jo det men jeg foretrakk heller å legge meg og sette alarmen på kl fem eller seks.

Licensed from: cherezoff / yayimages.com

Det som er dumt er å være i et forhold med en nattugle. Man ser ikke hverandre, forstyrrer hverandre. Det er noe med å legge seg samtidig og stå opp samtidig. Det er ganske viktig i et forhold.

Jeg merker hvor avslappet jeg blir nå etter litt alenetid. Jeg blir meg selv igjen. Kjenner på en total indre fred.

Når jeg har barna lenge i strekk i ferien for eksempel så blir jeg unødvendig utslitt. Så setter innmari pris på mine barnefrie helger. Stort sett har jeg jo også tilbrakt disse helgene med kjæresten i det siste men han pleier å være forståelsesfull og gi meg en av dagene som alenetid<3

Men nå er han bortreist og jeg har fri fra ALT torsdag kveld til søndag kveld. Hurra!

Så nå skal jeg nyte resten av min kostbare morgenstund. Er det lov å like seg selv så godt og kose seg så innmari i eget selskap?! Ja, det er lov og bra!

Og etter jeg har ladet opp batteriene igjen så kan jeg virkelig nyte å være med barna, kjæresten eller på jobben.

Her skinner sola, nyt dagen!

Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com

#morgenfugl #kaffe #nattugle #alenemamma #mammablogg #alenetid

Så enkelt alt hadde vært da. Å bare kunne gå ut av døren uten å tenke og planlegge masse.

Å bare barbere hele hodet sitt og allikevel se kul ut.

Å ikke vaske, kure, børste, rette, krølle, klippe, farge, stripe håret noen gang igjen. Paradis.

Licensed from: David Stuart Productions / yayimages.com

Å bare ha olabukser og  t skjorter i skapet. Å aldri måtte gå med høye hæler mer. Å aldri ha mensen igjen. Å aldri komme i overgangsalderen. Å gjøre mindre, men tjene mer. Bare fordi du er mann. Det betyr at du er nok. Du trenger ikke gjøre stort mer.

Å aldri måtte bruke BH mer som klemmer, trykker og enten er for stor eller for liten. Å gud bevare om den synes gjennom klærne en gang.

Å ja, når vi snakker om undertøy: En kvinne skal aldri vise at hun bruker truse.

Det som blir forlanget av oss er helt umulig.

Vi skal ha USYNLIG undertøy som samtidig er vakkert.

Vi skal være fruktbare og føde masse barn, magen og puppene våre skal blåses opp som ballonger over tid bare for å gå tilbake til sin vanlige stramme form.

Licensed from: eans / yayimages.com

Huset vårt skal alltid være perfekt stelt men man skal aldri bli tatt i å gjøre husarbeid. Noe så usexy.

Vi skal ikke ha grått hår men gud bevare om vi bruker penger og tid på å farge det.

Vi skal være evig unge og hvis ikke, ja da blir vi bare byttet ut med en yngre.

For menn kan tillate seg det. Det er jo vår egen skyld når vi lar oss forfalle på den måten.

Ja, menn får lov for sånn har det alltid vært.

Menn kan jo få barn helt opptil nitti års alder, og ja da må de jo få lov til det så klart.

Menn kan jo spre genene sine til millioner av kvinner, ja da må de få lov til det også.

Som kvinne blir man brukt opp.

Kroppen og psyken vår blir kjørt gjennom utenkelige ting, nesten dobbel størrelse for så å presse ut ballongen gjennom et lite hull. Har dere menn prøvd å presse ut en stek gjennom et nesebor noen gang? Når dere har klart det og aldri ble den samme, fossblør og må bli sydd fordi neseboret har revnet, så skal dere være så lykkelige og takknemlige. Får det er det vakreste som kan skje dere.

Også skal vi være så lykkelige. Ja, alle liker en kvinne som smiler. Vi skal jobbe som utrolige maskiner men nei det skal ikke synes.

At vi blir kjørt gjennom en vaskemaskin av hormoner hver eneste måned, at kroppen vår skal gjøre seg klar for en ny ballongoppblåsing og stekfødsel, ja alt dette skal gå helt ubemerket forbi oss.

Vi skal alltid ha godt humør og smile og jobbe. Vi skal samtidig være som menn.

Og som takk, ja som takk blir vi byttet ut til en yngre fødemaskin etter vi er brukt opp og ikke ser ut som før.

Og puppene ja, jeg vet ikke engang hvor jeg skal begynne.

Menn: dere tror at dere eier puppene våre, at de bare er skapt for dere. Dere er jo fullstendig besatt av disse puppene. Nei, disse puppene er babiene sine. De er ikke deres.

Når vi har fungert som kuer og melkemaskiner i mange måneder og år, ja da skal puppene være like fine. Og gud bevare hvis ikke. Da er det bare å legge seg under kniven med en gang. Få stappet plast inn der slik at de ser ut som om ingenting har skjedd. Og det skal ikke koste noe heller og vi får ikke klage over smerter da.

Licensed from: adamr / yayimages.com

Hvis ikke, ja da får vi kjeft av dere, for vi tar ikke vare på oss selv.

Vi kvinner skal rett og slett være mirakler. Dere menn fortjener å leve som kvinner i neste liv. Bare for å smake deres egen medisin.

Og jeg, jeg vil være mann i mitt neste liv. Å kunne oppføre meg som en drittsekk, være lat og arrogant, få masse respekt bare fordi jeg er mann. Det holder liksom å være mann. Det i seg selv er en seier. Dere fortjener så sinnsykt mye respekt.

Dere får lov å stirre på kvinner og kommentere kroppene demmes mens dere er ute med partneren deres. Det er lov liksom, fordi dere er jo bare menn. Dere er bare sånn. Utroskap er forventet av en mann, for han kan jo ikke noe for det. Det er biologien sin skyld. Mennene har jo ingen kontroll.

Jeg er sinna. Hvorfor ble ikke jeg født med det størte bonuskortet i hånden. Slutt å klage menn, dere har det så j***a bra.

Dere får ikke spille ofre. Dere hvite, heterofile menn hersker over hele verden.

Dere bør være heeeeelt stille. Dere aner ikke engang.

Hilsen en kvinne.

#menn #kvinne #priviligert

.

Sannsynligvis ja.

Jeg er en. Kommer ut av skapet med dette nå. Når jeg var en liten jente gråt jeg fordi jeg så veldig stygge bygninger. Skulle jeg treffe nye mennesker, snakke eller synge foran en menneskemengde så ble jeg ekstremt sjenert og fikk ikke ut et ord.

Vi lever i en annen verden enn de fleste. For oss ser verden annerledes ut. Vi ser mer, hører mer, lukter mer, føler mer. På godt og vondt. De fleste av oss er sjenert.

Jeg tilhører angivelig de 30% utadvendte.

Det føles som om jeg er en svamp. Ukritisk trekker jeg inn alt som er rundt meg. Jeg har ikke noe valg.

Hører jeg på musikk mens jeg må konsentrere meg så er det bare å glemme å få gjort noe som helst.

Høysensitive elsker å være alene. Vi trenger å være mye alene.

Licensed from: pawopa3336 / yayimages.com

Derfor er det ikke alltid lett når man blir mamma. Alenetid er et sjeldent gode da.

Nå er jo jeg skilt og får i hvert fall barnefri annenhver helg.

Men andre forstår ofte ikke at jeg ikke tar kontakt i disse frihelgene og planlegger masse med venner, kjæreste og er mer på farten.

Det er jo fordi det blir for mye for meg. Ikke fordi jeg ikke liker mennesker, vennene mine eller er asosial;)

Angivelig så er jeg jo utadvendt men egentlig er jeg ganske sjenert. Ønsker å lukke sansene mine og skjerme meg fra andres følelser som jeg kan kjenne som om det var mine egne. Man får mer innsikt men det kan gjøre hverdagen til en tortur.

Barneskrik, høy musikk fra naboen, en pipelyd er ting som er vanskelig å holde ut for meg. Ser jeg på actionfilm på kino, eller bare en barnefilm på så er jeg fullstendig utslitt etterpå. Det kan føles som om jeg har overlevd en krig.

Denne typen personlighet er upraktisk å ha.

Men dog har den mange fordeler.

Folk har undret seg over hvorfor jeg har forutsett ting og utviklinger, ja ganske nylig ble jeg faktisk kalt "orakel".

Licensed from: Hasenonkel / yayimages.com

Men dette har sin pris.

Gode og vonde følelser er veldig forsterket. Fordelen er at man kan prøve å skape seg et godt liv og gjøre ting som gir gode følelser, da vil man få veldig mye ut av disse følelsene.

Mange høysensitive vet også at alkohol gjør at vi føler oss som et ikke sensitivt menneske. At vi endelig får en pause fra alle våre sanser og følelser.

Det kan være greit av og til men man må passe seg at det ikke blir en vane. Om jeg tar meg et glass så er det stort sett sammen med andre, for å overkomme sjenertheten litt.

Har lenge tenkt på at jeg ønsker å fortelle verden om hvordan det føles å være høysensitiv.

15 - 20% av befolkningen sies å være høysensitive.

Om du lurer på om du eller ditt barn kan være det så kan du ta en test HER.

Elaine Aron er en amerikansk psykolog og forsker som selv er høysensitiv og har skrevet mange bøker om temaet.

Jeg selv er medlem i foreningen for høysensitive i Norge, de har mange møter og gode foredrag. Ønsker du å bli medlem, kan du bli det HER.

Flere store bloggere har selv fortalt at de er høysensitive. Blogging passer bra for oss siden vi gjerne er kreative mennesker med intense sanseopplevelser og vi typisk ikke trives i en vanlig jobb. Heldigvis er det veldig stille på jobben min og jeg liker alle mine kollegaer og sjefen så da går det veldig fint<3

Nå skal jeg nyte stillheten og alenekvelden litt mer før jeg legger trøtte meg.

Om du har spørsmål om dette, still de gjerne i kommentarfeltet.

#hsp #høysensitiv #forening #highlysensitiveperson #mamma #blogger #blogg

Licensed from: clearviewstock / yayimages.com

Licensed from: klenova / yayimages.com

Nyt denne fine høstdagen!

#mote #outfit #alenemamma #høst #farger

Jeg leter ofte etter lavkarbo snacks som man kan spise på kvelden.

Det finnes jo alltid grønnsaker med dip, grønnkålchips osv. Men har litt lyst på variasjon.

Nylig hadde vi reddik på jobben og da kom jeg på hva faren min hadde lært meg. I Frankrike spiser man reddik på denne måten her:

Du trenger:

• reddik
• kaldt smør
• havsalt

Slik gjør du:

• vask reddiken
• kutt av roten
• skjær et kryss i siden hvor roten var, kanskje 1,5 cm dypt
• ta litt hardt smør på en smørekniv og skyv det inn i sprekken (jeg pleier å ta mye mer enn bildet viser, er total smøraholic)
• ta litt nykvernet havsalt på en tallerken
• dypp reddiken med smørsiden i havsaltet slik at litt salt fester seg på smøret
• hold tak i stilkene og spis

Dette egner seg også perfekt som fingermat, forrett eller lignende. Du kan forberede et brett med ferdige reddik eller la de andre rundt bordet preparere sine egne. Det er ganske gøy! Og ikke minst godt:) Og sunt!

"Radis avec beurre et sel"

Ha en vakker dag! Her skinner sola, jeg har sovet godt og har en barne- og jobbfri langhelg foran meg. Så humøret er på topp:)

#sunnmat #snack #reddik #smør #havsalt #fransk
 

Vi bor på ganske få kvm her. Lenge har jeg ønsket meg et eget rom hvor jeg kunne holde på med mine hobbier i fred men også betale regninger, skrive julekort osv.

Å få eget kontor er ikke realistisk fortiden. Så jeg har slått meg til ro med å ha et hjørnet på soverommet. Men det er liksom ikke blitt hyggelig nok enda.

Jeg ønsker meg en behagelig stol, litt vakker oppbevaring og noen bilder eller inspirasjon på veggen. I tillegg er jeg helt besatt av sort hvit med detaljer i tre.

Her litt inspirasjon jeg fant på Pinterest:

I går var Michelle og jeg invitert på middag hos en venninne.

Hun har også to barn og barna kjenner hverandre litt fra skole og fotball.

Venninnen min har vokst opp med kjæresten min og hvis det ikke var for henne hadde jeg aldri møtt han!  I det siste har vi av og til funnet på noe sammen, så vi måtte bare bringe barna våres litt sammen.

Det ble taco og mye skravling og latter. Vi mødre fikk høre av nesten tenåringene at vi sier ting som er litt flaue for dem. Akkurat som det skal være.

Koste oss med tacoen og masse deilig tilbehør, etterfølgende Brownies med bringebær og vaniljeis mens regnet tromlet mot vinduene. De har også en søt hund som klagde litt over manglende oppmerksomhet.

Det har virkelig vært høstvær nå de siste dagene. Her i Oslo området får vi ikke mange dager hvor det regner fra morgen til kveld. I Bergen derimot...

Licensed from: MilanMarkovic78 / yayimages.com
 

Nå er det straks til jobben og senere skal jeg levere Michelle til pappaen sin. Heldigvis går jeg med krøller om dagen, det er jo veldig vanskelig å holdet håret rettet i dette været.

Ha en flott onsdag, allerede halvveis i uka;)

#venninne #middag #taco #brownies #bringebær #regn #høst #barn

Jeg har alltid elsket høsten. Kanskje det er fordi jeg har bursdag da. Men jeg mener så klart ikke den våte, stormete delen.

Mener denne delen hvor sola skinner, det er knasende kaldt, alle bladene har de vakreste fargene og du hører lyden av løv under skoene dine.

Her i Norge er det jo færre løvtrær og derfor også mindre løv i bakken. Men uansett.

Kommer høsten så elsker jeg å ta med barna en tur til Hvervenbukta og spasere rundt der. Bare puste inn den kalde luften. Se utover vannet og bli blendet av sola.

Det er så herlig når jeg lager tysk eplekake med ekte smør, sukker og kanel og duften av den fyller hele huset. DET er bursdag for meg.

Eller når Fårikål putrer på komfyren og lukter godt.

Da er det helt greit at det er kaldt ute, fordi man kan ta på seg ullskjerf og nyte tiden inne mens man ser hvordan det stormer ute.

Sommeren er på mange måter mer overfladisk. Selvfølgelig elsker jeg også sommeren. Men høsten, den som ikke er like populær, the underdog av årstidene, høsten, den er min.

Den har alltid vært min.

Etter en utadvendt sommer med fokus på bikinier, kropp, flirting og de hyggelige, overfladiske sidene av livet så er jeg så klar for høsten. Høsten leder oss sakte inn i vinteren. Hadde det blitt vinter abrupt etter sommeren nå så hadde vi alle fått sjokk. Men høsten er snill. Den viser oss veien til mer innekos men også utekos med varmere klær. De varme høstfargene hjelper mye ved overgangen. Åååååh som jeg gleder meg:)

#høst #sommer #fårikål #løv #eplekake #mammablogg #alenemamma

Ha en herlig tirsdag! Høsten er ingenting å grue seg for<3 Gled deg i stedet<3

Når jeg har pms så føles det som om jeg holder på å sprekke, sånn rent fysisk.

Det føles som om både hodet mitt og kroppen generelt står under trykk. Mange ville kanskje tro det er mer psykisk.

Men at jeg psykisk sprekker eller eksploderer har ofte andre grunner for meg.

Føler meg mye oppblåst og da med en gang "tjukk". Får lyst å bedøve de vonde følelsene med gode følelser og disse gode følelsene får man jo megalett av å spise søtsaker og søppelmat.

Om jeg gir etter for det under PMS tiden så blir jeg enda mer oppblåst og kroppsbildet blåses helt ut av proporsjonene.

Det beste for meg er egentlig trening. Alle former for trening. Derfor må jeg straks gå meg en fin tur, ellers så frykter jeg at hodet mitt eksploderer.

Man kunne tro jeg har vondt i hodet men det er ikke helt det.

Det er bare veldig mye trykk.

En ikke så hyggelig annen bivirkning av PMS` n min er at jeg får lyst å gjøre det slutt med partneren jeg på denne tiden måtte ha. Alt virker bare negativt og uoverkommelig.

Husarbeid virker umulig, energinivået synker og ved å se på oppvasken får jeg bare enda mer dårlig humør.

Licensed from: stockbuster1 / yayimages.com

Jeg ser jo at dette er en ond sirkel som man egentlig bringer seg selv inn. Har advart kjæresten om jeg skulle finne på å gjøre det slutt, å ta en titt på kalenderen.

Hvis ikke jeg gjør det slutt så blir jeg i hvert fall veldig fort sint og kranglete.

Når jeg merker at jeg kjefter på andre bilister og generelt irriterer meg grønn over alle jeg måtte møte, ja da er det på tide å se på kalenderen.

Man må jo se humoren i det.

Jeg prater med de rundt meg og sier ifra om PMS` n sånn at de vet at det ikke er demmes skyld om jeg ser sur ut. De pleier å sette pris på det.

Det å kunne vite om det er en stor hjelp.

Så nå skal jeg ta min sprekkeklare kropp med det eksplosive hodet og lufte den litt ute. La tankene flyte, få god samvittighet, puste dypt.

Heia alle PMS women;P Dette trenger ikke være en tragedie. Når man kan finne opp "narkoman ballett" så kan man finne noe positivt i alt<3

#mamma #pms #alenemamma #trening #søppelmat

Uvant at alarmen ringte 6:20 etter jeg har slitt med å sove men jeg kjenner en ro og er superfornøyd med at hverdagene begynner igjen nå.

Sitter med kaffekoppen min og to brødskiver mens lillegutt fortsatt sover. Eldstejenta er på overnatting hos en venninne.

Straks skal jeg dusje og lage matpakke og sende lillegutt avgårde til SFO.

Deretter blir det videre til jobben. Er sjeleglad at de har åpnet veien for snar veien igjen, da bruker jeg nemlig bare 5 minutter til jobb istedenfor 10.

Gleder meg til å se kollegaene men gruer meg til mailboksen og alt annet som har hopet seg opp i løpet av tre uker med ferie.

Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com

Onsdag skal datteren min vel til pappaen sin for en langhelg og tur, så da blir det ENDELIG litt etterlengtet alenetid på meg igjen.

Har ikke hatt alenetid på over to uker nå og som HSP er det ganske tøft.

Jeg trenger alenetid for å nullstille meg og bli meg selv igjen. Får jeg ikke det over lengre tid så mister jeg min energi, får ikke gjort mye og blir smågrinete.

Så håper dere får en ok mandag (la oss være realistisk;))

Sett på et smiiiil så går det litt bedre.

#jobb #hverdag #alenemamma #mammablogg #morgen #kaffe #alenetid #hsp

Dette var en hyggelig nyhet å våkne til! Vestfrøken har kåret innlegget mitt fra i går "Min tid på krisesenteret" til ukens blogginnlegg!

Innlegget kan du lese HER

"UKENS INNLEGG

Jeg vil anbefale innlegget "Min tid på krisesenteret" av freshsister.blogg.

Sterk lesning, og interessant å få innblikk i hvordan ett opphold på krisesenter kan være. For en sterk kvinne!! Hun skriver ellers om livet som tysk fransk alenemamma i Norge, og hennes hverdag, med innslag av interiør, som er hennes utdanning og interesse.

Innlegget "Min tid på krisesenteret" kan leses HER "

Tuuusen takk for så mye skryt, Vestfroken! Jeg ønsker jo å gi dere lesere noe gjennom bloggen og når jeg lykkes med det så blir jeg så glad!

Ha en herlig dag dere herlige mennesker!!!

#ukensinnlegg #vestfroken #alenemamma #mammablogg #skryt #innlegg

Selv om jeg er trøtt og brygger på et eller annet så er jeg lykkelig. Det har regnet men allikevel.

Har det helt supert med kjæresten, barna har vært snille og lekt mye sammen. Det er litt uvanlig siden de har litt aldersavstand.

Vi har funnet på ting sammen og jeg føler at vår lille familie har knyttet nye bånd. Jeg har funnet på noe med datteren min en hel dag alene og det har gjort underverker.

Kjenner bare fred og harmoni og det er ikke ofte når jeg har barna så lenge i strekk.

Er så glad i dem og for dem. Vi har det fint.

Har nettopp kommet tilbake fra min daglige tur og kanskje det er turene som har gitt meg mer tålmodighet med barna.

I don' t know but it' s working for me<3

Dette innlegget er litt skummelt å legge ut for meg. Foreldrene mine vet ingenting om det og jeg har kun snakket med veldig få om det. Jeg har skammet meg, selv om det ikke var min skyld. Jeg ville ikke belaste noen med min krise og har isolert meg veldig en stund.

Jeg kom dit midt på natten med slaskete klær, koffert og lettere fyllesyk. Politiet slapp meg av og hjalp meg å sjekke inn. Dette var en hemmelig adresse, et bygg som ikke hadde blitt pusset opp på mange år. Det minnet litt om en institusjon, bare en veldig forfalt en. Kanskje litt som et fengsel.

Jeg fylte ut noen skjema på kontoret og en av de ansatte viste meg rommet mitt. Vi gikk opp trappen som var belagt med falmet linoleum og malingen flasset av veggene.

Licensed from: Binkski / yayimages.com

Min seng var dekket i plastfolie, malingen bak den flasset av i store biter. Men. Jeg var i sikkerhet. Og bare det gjorde rommet vakkert. Jeg var uavhengig.

Bare satt min koffert på gulvet, la meg på sengen og sov en urolig søvn. Ble ikke mange timer.

Når jeg våknet neste morgen kunne jeg ikke tro hva som hadde skjedd og at jeg var her. Jeg lukket øynene og ville ikke se realiteten. På et blink hadde jeg mistet alt. Vår fine leilighet, nesten alle tingene mine, min samboer, min fremtid som jeg trodde den skulle bli. Jeg gråt litt.

Jeg stilte meg i kø for telefonen som var festet på veggen. Ringte til min søster. Gråt. Jeg visste at jeg kunne fortelle min søster alt. Jeg skammet meg sånn. Jeg skulle ikke havne på et krisesenter sammen med forslåtte kvinner og rusavhengige. Gråtende redde barn som gikk i donerte klær.

Gjennom vinduet mitt kunne jeg se ut på en park. Jeg så en av jentene jeg hadde blitt kjent med her kjøpe dop av noen. Tror hun skulle selge den videre inne på krisesenteret.

Kjøleskapet på kjøkkenet stank og var delt inn i små hyller for hver person. Det var vanskelig å bli kjent med noen, alle hadde nok md sitt og holdt seg for seg selv. Det var mest stillhet under måltidene, en tung stemning. Alvorlig.

En natt fikk vi en ny. Øynene hennes var fullstendig blå og lukket fordi de var så hovne. Hun virket til å være beruset.

Licensed from: KenFoTos / yayimages.com

Jeg ble kvalm av å se henne og følte meg ikke helt trygg her inne heller. Mye rart og skummelt som foregikk.

En etasje over meg bodde det mange latinamerikanske kvinner med sine barn. Det virket som om de bodde der lenge. Midt på natten gikk brannalarmen. Jeg tok på meg en bukse og løp ut i trapperommet. Det var vanskelig å komme ut fordi alle skulle ut samtidig og det var dårlig sikte på grunn av røyken. Så stå vi ute i timesvis mens brannvesenet slukket brannen. Det var hos latinaene som var så glad i å lage mat hvor brannen hadde startet.

Men skadene var ikke så store så vi flyttet rett inn igjen. Hvor skulle vi gå ellers? Vi levde jo i skjul og hva var det som var verre, litt røyk eller en voldelig mann som truet oss på livet og mishandlet oss?

En morgen var det god stemning: klesdonasjonen kom. Jeg ble oppfordret til å gå gjennom posene. Men jeg ville ikke. Var for stolt.

Det var gjevnlige samtaler med de ansatte. Må virkelig uttrykke min respekt for damene som jobbet der. De gjorde virkelig en vanvittig viktig jobb.

De stoppet meg mange ganger fra å gå tilbake til eksen min og den fine leiligheten vår. De fikk meg til å se lyst på livet og ga meg mot og tro på meg selv. De var virkelig noen engler med en utrolig kjærlighet og tålmodighet. I denne situasjonen hadde jeg ingen. De ansatte der betydde veldig mye for meg. Jeg kjenner at øynene fyller seg med tårer av takknemlighet nå som jeg skriver dette.

Utenfor vinduet mitt kunne jeg se livet de vanlige menneskene levde.

Eksen min hadde funnet ut hvor jeg bodde. Han respekterte ikke at dette var en hemmelig adresse og at alle kvinnene levde i skjul. Han ventet på meg ute når jeg skulle handle mat (alle måtte kjøpe sin egen mat) og fotfulgte meg mens han prøvde å overtale meg å komme tilbake. Det var utrolig plagsomt og ubehagelig. Jeg hadde jo mest lyst til å hevne meg på han.

Jeg bodde der i seks uker. Mange ganger var jeg på kanten til å gå tilbake til min voldelige eks.

Til slutt fikk de ansatte meg til å prøve å finne en egen leilighet. Det var både skummelt og befriende å endelig flytte ut derfra. De hadde formidlet psykologisk rådgivning for meg for tiden etterpå.

Jeg er DYPT takknemlig for hjelpen jeg fikk og jobben de gjorde. Om du jobber på et slikt senter: Vi "ofre" kan ikke uttrykke vår takknemlighet engang<3 Dere gjør en fantastisk jobb.

Om jeg noen gang får tid til frivillig arbeid så vil jeg gjerne jobbe på et krisesenter. Gi tilbake. Bruke min vonde erfaring til å hjelpe andre og å kunne forstå hvordan de har det. Kjærlighet overvinner alt<3

Du som kanskje er i et voldelig forhold: Ta til deg mot og gå! Du får hjelp og du trenger ikke leve sånn. Det å føle seg trygg kan man ikke veie opp i penger. Uansett hvor "flott" det er å leve med han. Uansett hvor mye du elsker han. Du vet aldri hva han kan finne på. Kanskje han tar livet ditt en dag?!

Du kan faktisk ringe til politiet i dag og be dem kjøre deg til nærmeste krisesenteret.

Sender ut kjærlighet til alle dere leser<3

#krisesenter #vold #politi #angst #redsel #sikkerhet #trygghet

I det siste har jeg vært opptatt av å forbedre min egen søvnkvalitet og -mengde. Har tidligere befattet meg veldig mye med Fengshui.

Fengshui er i følge Wikipedia "Feng shui, eller fengshui, (kinesisk: 風水, pinyin: Fēng shuǐ) er den eldgamle kinesiske praksis å plassere og arrangere rom for å oppnå harmoni med miljøet. Den har sin opprinnelse i taoisme. Praksisen er anslått til å være over tre tusen år gammel."

Sist uke har jeg sjekket alt som forstyrrer min søvn ifølge Fengshui og så kom jeg på at sikkert flere kan ha nytte av det.

Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com

Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com

Så jeg tenkte å tilby dere en enkel analyse på grunnlag av bilder og beskrivelser av soverommet deres med forbedringsforslag.

Alt du må gjøre er å like freshsister sin Facebook side HER og legge igjen en kommentar under innlegget at du ønsker å være med i konkurransen.

Følger du meg på Facebook fra før kan du følge meg på Instagram HER.

Licensed from: kentoh / yayimages.com

#blogg #søvn #fengshui #soverom #seng #interiør #giveaway #konkurranse #mammablogg

Historien begynner ikke der. Den begynner lengre tilbake.

Jeg har vokst opp i Tyskland med en tysk mamma og fransk pappa. Pappaen min er oppvokst i Paris og flyttet til Tyskland hvor han fortsatt bor i dag.

Han var hippie, rebelsk og "rømte" fra en streng far i Paris til Berlin. Etter hvert flyttet han til Wuppertal og leide leilighet i min bestefars hus.

Der forelsket han seg i mammaen min som han så lekende i hagen med hunden sin. Søt historie.

De to bestemte seg for å få ti barn og flytte på landet for å leve et alternativt liv. De fikk bare fire med meg som eldst.

Jeg vet at de hadde planer om at vi barna skulle lære fransk i tillegg til morsmålet tysk.

Derfor ble jeg skippet avgårde alene til besteforeldrene i Paris når jeg var syv år gammel i tre hele uker for å lære meg fransk. Det gikk ikke helt etter planen.

Allerede på flyet gråt jeg mine bitre tårer av angst og avskjedssmerte.

Licensed from: phovoir / yayimages.com

Lille Nicole kunne jo ikke kommunisere med sine besteforeldre og følte seg meget ensom. Jeg begynte å bli syk og ville ikke spise noen ting.

Jeg kastet opp. Ville ikke spise eller snakke eller noe som helst. Løsningen demmes for å lære meg fransk var altfor voldsomt.

Var overlykkelig når jeg ble hentet av familien med våre bestevenner fra Tyskland med bil og kjørt hjem. All magetrøbbel var glemt.

Godt ment er ikke alltid godt gjort.

Husker jo at faren min var trist over at vi ikke kunne fransk men det var jammen meg ikke vår feil eller vårt ansvar. Han prøvde så godt han kunne å lære oss litt men pratet aldri bare fransk med oss. Gjennom utallige ferier og besøk i Frankrike lærte vi allikevel en del sånn at jeg kan snakke bittelitt i dag.

Når jeg da fikk barn med en nordmann i Norge stilte samme "problemet" seg meg. Jeg var fast bestemt å gjøre en bedre jobb enn mine foreldre. Jeg skulle bare snakke tysk med barna mine. Og det gjorde jeg. Frem til datteren min ble sånn fem. Da fikk jeg streng beskjed om at hun var flau over at jeg snakket et så rart språk til henne. Vi ble enige om at jeg bare skulle snakke tysk til dem hjemme. Med en norsk mann hjemme som bare snakket norsk så ble det utrolig vanskelig for meg. Skulle jeg henvende meg til barna så snakket jeg tysk og i neste setning norsk til han mens barna alltid svarte med på norsk. Etter hvert ga jeg bare opp.

Det ble for vanskelig for meg å praktisere. Men selvfølgelig var jeg veldig skuffet. Jeg hadde mislykket i et stort og viktig prosjekt og hadde ikke klart å gjøre det særlig bedre enn min far. Jeg ville jo så veldig gjerne at barna mine skulle kunne snakke med sine besteforeldre i Tyskland samt med tanter og onkler. De skulle få med seg gratis bonusen av å kunne et språk til helt flytende.

Spol fram 7 år. Min datter har en god venninne som snakker filipinsk med sin mor.

Licensed from: stuartmiles / yayimages.com

Jeg får høre til daglig hjemme at jeg snakker dårlig norsk og at jeg er pinlig. At man ikke kan si det eller det. Det høres rart ut mamma. Ingen sier sånt.

Så nå ønsker hun altså at jeg skal fortsette å snakke tysk med dem hjemme. Gurimalla. Men jeg er ikke vanskelig å be altså.

Lillebror forstår dessverre ikke mye så jeg aner ikke hvordan det skal gå til. Men går nok sin gang med litt innsats. Hva gjør man ikke for å gi barna sine det beste man kan, ikke sant?!

Nå begynner vesla på ungdomsskolen og da kan det jo være en fordel å være god i tysk.

I tillegg håper jeg at min mammaautoritet blir styrket når jeg snakker tysk. At jeg ikke blir utsatt for språkkritikk.

Så det var denne historien hehe;)

Ønsker dere en flott dag, snart helg!

Licensed from: natazhekova / yayimages.com

#alenemamma #barn #språk #paris #berlin #tysk #fransk #tospråklig #norsk #mamma #mammablogg

Dette er et prosjekt som jeg er blitt veldig glad i. Hver dag får jeg litt "me - time" og god samvittighet. Jeg merker at jeg slapper av og at tankene flyter mens jeg går. Jeg kommer i balanse. Har gått ned det jeg hadde lagt på meg og bukser passer igjen. I tillegg er jeg blitt litt brun.

Vi har vært så heldige med været! De siste 3 dagene har det begynt å bli litt høstaktig. Dette overrasker meg hvert år. I Tyskland er august den beste og varmeste sommermåneden!

Jeg vet at fysioterapeuten min sikkert også blir fornøyd når hun hører om gå prosjektet mitt. En blogg kan føre til mye bra!

Føler meg sterkere og mer vel. Så.

Det var en eller to dager i denne perioden hvor jeg ikke gikk. Den ene gangen ble det for sent fordi vi var opptatt hele dagen og den andre hadde jeg ikke lyst. Men la meg med en dårlig samvittighet.

Jeg er blitt så glad i prosjektet at jeg ikke har lyst å stoppe. Dette funker for meg. Men må se hvordan det blir når hverdagen har meg tilbake.

Her altså dag 16 - 25 (av 30):

Har gått tur nesten hver dag. Har nå fått en yndlingsrunde som jeg går de fleste dagene etter å ha prøvd litt forskjellig. Der blir jeg alltid svett siden den har en bratt bakke, det er fin natur og jeg kan kikke på fremskritt på byggeplassen (jeg elsker byggeplasser).

I denne perioden har jeg hatt ferie med barna, så de har til dels blitt med. Lillemann har gått en lang tur med meg 2 ganger, hvor målet var en is på butikken. Det er så gøy at han kan gå så langt nå uten å klage.

Hadde også en flott alenedag i Oslo med eldstejenta, kommer muligens eget innlegg om det.

Generelt har barna vært veldig positive til prosjektet mitt selv om de ikke alltid ble med.

Nå må jeg hive meg rundt og komme i gang med dagen vår her. Ha en super dag dere<3

#tur #sommer #trening #ferie #mamma #alenemamma #mammablogg #barn #oslo #alenemor #30daychallenge

Nå er det sånn at jeg deler en 60 kvm leilighet med mine to barn. Vi har to soverom. Det største deler lillegutt og jeg siden barna er for kranglete for å kunne dele rom;)

Lillegutt er jo kun 50% hos oss. Men så er rommet så utrolig vanskelig å innrede. Det er kanskje 12 kvm stort, har en dør og et vindu samt en lettere skrå vegg. I tillegg er det en nisje på den ene siden.

Prøver jo å få litt privatliv og har derfor gjort det sånn at vi begge har vår side av rommet. MEN.

Det har ført til at jeg har endt opp med å sove under vinduet. Og jeg sover så utrolig dårlig der.

Leste meg litt opp på "Fengshui" i går og der fikk jeg bekreftet at man ikke skal sove under vinduet. Det strømmer energi i form av luft, lys og lyder igjennom slik at man ubevisst ikke føler seg helt trygg. Det kommer en uro og aktivitet fra vinduet som ikke passer til dyp søvn.

Det føles som om jeg er mer våken enn at jeg sover på natten. 

Licensed from: moodboard / yayimages.com

Hjørnet hvor lillegutt har sin seng nå er mye bedre, hadde min seng der før og da sov jeg som en stein.

En blogger som aldri svarer på kommentarer gir meg beskjed om: jeg er så viktig og du er så uviktig. Vi har ingen personlig forhold til hverandre. Dette får meg etter hvert til å slutte å lese bloggen og å sitte med inntrykket at denne bloggeren er litt høy på seg selv. Det virker rett og slett arrogant.

Licensed from: cherezoff / yayimages.com

En blogger som svarer på kommentarer forteller meg: du betyr noe, jeg bryr meg om hver eneste leser, jeg ønsker å bli kjent med hver eneste leser. Det får meg til å bli mer knyttet til bloggen, lese den regelmessig og fortsette å kommentere.

Licensed from: Creatista / yayimages.com

Jeg skjønner at noen av de store bloggerne ikke alltid har tid å svare på alle kommentarene. Men jeg synes de bør i hvert fall gjøre det sporadisk og så mye som mulig.

Også har det hendt at jeg selv har publisert kommentarer som jeg ikke har svart på. Fordi jeg ikke ønsket å svare. Eller fordi jeg hadde det veldig travelt.

Noen ganger har det vært en kommentar på kanten som jeg bare så vidt kunne publisere men ikke ønsket å svare på. Noen ganger ramler det inn med kommentarer og man kommer ikke etter. Men da synes jeg man kan ta seg tid til å svare senere når man har tid.

Om en blogger alltid svarer de samme men aldri en bestemt person så ville jeg kalle det mobbing. Ikke sikkert det er ment sånn men det er slik man oppfatter det. Det tolker jeg sånn at bloggeren bare snakker med noen men ikke med alle, noe som igjen virker arrogant.

Fasit er at svar på kommentarene er superviktige! De etablerer det personlige forholdet som leseren tror den har til bloggeren. Og noen ganger utvikler det seg personlige forhold. Det utvikler seg vennskap.

Jeg forstår også hvorfor flere av de store har stengt kommentarfeltet sitt. Det er ofte valget mellom det og å legge ned hele bloggen. De får uansett nok kommentarer på sosiale media.

Noen bloggere er superflinke til å svare varmt på kommentarene, gi hver eneste leser en følelse av å bli sett og å være viktig. Leseren blir så følelsesmessig knyttet til bloggen og bloggeren. Det er det man ønsker som blogger! For da får du de trofaste følgerne som ikke svikter deg.

Licensed from: Mreco / yayimages.com

Så fra blogger til blogger: jeg synes at vi skal gjøre det til en prioritet å svare på kommentarer. Jo mer personlig svaret er jo mer glad i deg og trofast blir leseren.

Hilsen leser og blogger<3

#blogg #kommentar #svar #kommunikasjon #vennskap #leser #følger

Det finnes snille mennesker i denne verden altså. Nylig hadde jeg laget et innlegg om at vi ikke har det så bra økonomisk og ikke har råd til å reise bort.

At jeg ikke kan besøke min familie i Tyskland.

Har fått flere tilbud om hjelp etter det.

For å si det sånn: noen veldig snille mennesker har gjort det mulig at jeg kunne bestille flybiletter til meg og barna til å besøke familien min i Tyskland i julen.

Licensed from: Sergejs Rahunoks / yayimages.com

Tusen takk dere!

Innlegget jeg viser til, er nå slettet av personlige grunner.

Det kan være lurt å være åpen. En venninne av meg har også kommet med et hyggelig tilbud. Det varmer at dere bryr dere!

Det skal sies at det aldri har vært min intensjon å be om hjelp eller penger med dette innlegget. Hadde det bare på hjertet og skrev det ned.

Når økonomien er trang så er det veldig lett å isolere seg. Man er flau og har ikke råd til å være med på ting. Kanskje man har ikke klær man trenger til anledningen.

Men av egen erfaring kan jeg nå si: det er lurt å være åpen og ærlig. Det å bli isolert gjør en dårlig situasjon til en krise. Vi trenger andre mennesker rundt oss.

Licensed from: dolgachov / yayimages.com

Selv om ikke alle forstår, vil forstå eller klarer å sette seg inni det.

Jeg jobber med å forbedre vår situasjon. Om noen år vil den være en helt annen. Jeg ønsker meg veldig sterkt å kunne kjøpe bolig for meg og barna. Det er ikke lurt å leie. Men jeg har også mine begrensninger. Har møtt veggen før og det tar lang tid å hente seg inn fra den.

Så jeg jobber heller sakte men sikkert mot målet.

Ha en strålende dag<3 Sola skinner her og det er nok mange som skal tilbake på jobb i dag. Det kan føles tungt men det er bare å komme seg gjennom denne første dagen;)

Jeg har en uke til med ferie med barna. I dag skal vi ikke finne på noe. Vanlige ting må gjøres. Må storhandle, vaske håret og betale regninger i dag.

Licensed from: Alex_L / yayimages.com

Om du sliter med økonomien: prøv å være åpen. Kanskje andre kan se løsninger du ikke ser. Uansett føles det bedre å dele.

Sharing is caring.

Hvis det kommer skam og ensomhet i tillegg så blir det jo vanskelig å holde ut. Og en ting til som jeg har lært: ta imot hjelp om du trenger den. Glem stoltheten. Den gjør ting så mye verre. Stor klem fra Nicole<3

#økonomi #alenemamma #mammablogg #ferie #flybillett #tyskland #barn #åpenhet