Må jeg drikke Red Bull for å orke husvasken?

  • 30.06.2016 kl. 15:05

Dagen begynte ikke særlig fint. Våknet altfor tidlig med dundrende hodepine av lyder hvor noen var dårlig på badet.

Når jeg endelig orket å stå opp skle jeg nesten på det som hadde skjedd den syke i dag.

 

Caution slippery floor
Licensed from: pixbox77 / yayimages.com

Så etter jeg hadde tørket og vasket opp dette kunne jeg endelig nyte en deilig kaffe.

 

Men føler meg influensasyk, har gjort det i noen dager. Noen fra jobben har smittet meg. Etter å ha kommet meg gjennom arbeidsdagen, ha kjøpt saltstenger og Cola for pasienten her hjemme sitter jeg nå og prøver å samle krefter og mot til den store husvasken.

På torsdager pleier jeg nemlig å ta den. Og at den må tas det er det ikke tvil om ;)

Housecleaning
Licensed from: kaarsten / yayimages.com


 

Så nå sitter jeg her og lurer på hvordan i all verden jeg skal orke det. Ler litt av meg selv.

Jeg har vurdert å helle i meg en Red Bull men forkastet ideen. Da får jeg ikke sove i natt. Mer kaffe er det heller ikke vits å drikke. Tør heller ikke å ta meg en liten blund, for da kommer jeg nok til å sove i strekk til i morgen tidlig haha.

 




 

What to do, people?!

Tror jeg må lage et innlegg for oss alenemødre om hvordan få energi til å få gjort ting når en er helt tom;)

Hadde det vært noe?

 #husvask #syk #alenemamma #redbull #hodepine

Shit has to happen

  • 29.06.2016 kl. 09:51

Meg og vekten min, en evig historie. Skal ikke gå inn på det nå. Jeg har nå en BMI på 26, altså akkurat overvektig.

Men det er ikke det som er poenget. Poenget er at jeg ikke føler meg vel. Av økonomiske grunner måtte jeg kutte ut treningssenteret og jeg har heller ikke råd til et dyrt kosthold.

Det er blitt sånn at jeg har "vokst" fra min garderobe som jeg hadde bygd meg opp over tid. Så mye måtte jeg prioritere andre ting, min økonomi, store utfordringer med sønnen min og så videre.

Medisiner jeg måtte ta i perioder har gitt meg mer vekt samt at alderen heller ikke hjelper.

Alt i alt er dette en nedtur for meg. Hver morgen når jeg står opp vet jeg ikke hva jeg skal ha på meg og føler meg sjeldent fin lenger. Det går utover min selvfølelse hver eneste dag. Og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.

Den gode nyheten er at jeg i første omgang kun ønsker å gå ned 2-3 kilo. Det er altså overkommelig. For jeg er ikke tjukk, bare litt ut av form. Og jeg liker formene mine, vil ikke miste de.

Den store utfordringen er bare å gå ned og å bli der.

Har prøvd utrolig mange slankekurer men det ender bare med at jeg legger på meg igjen etter den er over. I tillegg koster mange av de en del penger, kvalitetsmat er dyr.

Det må til en varig endring. Jeg må prioritere min velvære og min kropp.

Trenger forslag til et trenings- og kostholdsopplegg.

Har ikke råd til treningssenter per i dag og varierende med tid til trening i hverdagen. De som har lest innlegget mitt "24 timer med Freshsister" HER ser at jeg har et hektisk liv. Det er ikke helt så ille hver eneste dag, men you get the picture.

Alle dere som er så flinke til å trene, kan dere være så snille og komme med forslag? Noe må skje her nå! Jeg beveger meg altfor lite. Har lyst til å bruke bloggen som hjelp og motivasjon til å gå ned de to /tre kilo og BLI der.

 

Trenger hjelp her!

 

#BMI #kosthold #trening #overvekt #alenemamma #mammablogg

 

Tausend & eine Sauce

  • 27.06.2016 kl. 18:44

Når jeg kom hjem i dag fant jeg min kjære datter (som IKKE er NOE glad i matlaging) sittende ved spisebordet.
 
Ved siden av henne en stor tysk bok som heter 'Tausend & eine Sauce' noe som betyr 'Tusen og en sauser - hemmeligheten av det gode kjøkkenet'.
 
 

 
 
Jeg sperret opp øynene i gledelig forventning og spurte hva hun skulle med den. Vannet samlet seg i munnen min i påvente av en deilig middag.
 
Svaret var "Jeg fant ikke fluesmekkeren!" - Lurt smil.
 
#tenåring #saus #tysk #bok #flue #fluesmekker #alenemamma
 
 

Når du blir gravid i India - Del 2 - 2001

  • 25.06.2016 kl. 22:52

fortsettelse

Del 1 kan du lese HER

Vi satt altså i taxien, bestevenninnen og jeg. 2 hvite jenter på 26/27 år som hadde vokst opp blant andre hvite mennesker. Som bodde i en trygg verden, i hvert fall relativ trygg.

Plutselig ble vi kastet i et tredje verdens land.

Før vi dro hadde jeg følt en sterk trang å oppleve og se noe krast og forferdelig. Jeg ville se realiteten. Jeg ville utfordre meg selv, jeg ville møte grensene mine. Jeg ville komme i berøring med den delen i meg.

Overalt langs veikanten lå det hvite bunter. Jeg trodde dette måtte være døde kropper, lik. Hvordan hadde jeg havnet inn i noe så forferdelig. Hva hadde vi begitt oss ut på?

Jeg sperret opp både øynene og munn i rent sjokk.

Jeg så på Iris men hun prøvde å virke avslappet. Da følte jeg meg plutselig enda mer alene.

Taxisjåføren kjørte og kjørte. Vi hadda kjørt forbi kilometer om kilometer med slums... jeg hadde aldri sett sånt før.

Portrait of an afraid woman
Licensed from: gemenacom / yayimages.com

Taxisjåføren ja. Han VAR avslappet. Hele tiden prøvde jeg å se på taxameteret. Var sikker på at han kom til å lure oss og stjele alle våre penger.

Nå hadde vi lagt slummen bak oss og bare kjørte lengre og lengre ut i mørket. Inn i intet. Nå blir jeg virkelig redd. Vi kjørte sikkert en time og med hvert sekund som gikk ble jeg mer og mer sikker på at han kom til å kjøre oss et sted, drepe oss og stjele alt vi har. To ubetydelige turister.

Hjertet mitt banket så høyt at jeg trodde han må jo høre det. Hendene mine skjalv, hele kroppen begynte å skjelve. Plutselig stoppet han. Kastet oss ut.

Hva? Her? Så jo ut som et krigsområdet?! Det var slik mine besteforeldre hadde beskrevet hvordan det så ut etter krigen. Alt var skittent, løskatter snek rundt i ruiner. Rotter i massevis. Det var midt på natten.




 



 

Men det hjalp ikke. Vi måtte betale, fikk de tunge sekkene og han kjørte av gårde. Jeg var fortsatt livredd. Vi gikk redde og målløse rundt i sceneriet. Det var slik det virket. Som et sceneri på teateret. Mens jeg satt trygd i det myke sete mitt. Men nei. Jeg var ikke her. Jeg var på scenen. I scenen.

"Cheap hotel?" spurte en liten fillete jente som så ut som om hun hadde overlevd en lang krig. Håret var som filt og den hvite kjolen hennes var skitten og fillete. Hun var barbeint. En rotte løp forbi.

Men vi hadde ikke noe annet valg enn å følge henne. Raskt og målrettet løp hun imellom ruinene og til slutt opp en smal trapp som førte inn i et bygg.

Hun gjorde tegn at vi skulle følge. Så forsvant hun i et rom. Kort tid etter ble vi bedt inn på rommet som var et slags kontor. Det var neonbelysning, en bråkete takvifte og mange fluer i luften.

En sur eldre mann så streng på oss. Vi betalte og fikk  "rommet" vårt. Det var et trangt lite rom, kanskje 5 eller 6 kvadratmeter med høye tak og slisser rett under taket. To madrasser var stablet oppå hverandre på den ene siden. De så ut som om flere hadde tisset i dem. Vi sank på gulvet. Husker ikke helt hva som skjedde men vi hadde en liten kamp med en kakkerlakk som løp rundt på madrassene.

Det var natten hvor Iris begynte å røyke igjen. Vi begge satt på gulvet mot veggen og røyket stille og halv besvimt. Da hadde vi vært våken i 48 timer.

De som røyker eller har røyket vet. Når røyken er det eneste i verden man kan holde seg fast ved, når alt utenfor den lille trygge røykeboblen er utrygt.

smoking girl
Licensed from: HASLOO / yayimages.com

To be continued...
#India #angst #røyk #kakkerlakk #fattigdom #hotell #student #reise #eventyr #Mumbai #barn

Del 3 kan du lese HER

 

 

 

 

Jeg får ikke alenetid

  • 25.06.2016 kl. 10:17

Noen ville kanskje si at jeg da ikke burde fått barn. For får man barn så har man ikke krav på alenetid lenger.

Er det sant? Slutter vi å være mennesker så fort vi får barn? Slutter vi å ha egne behov? Nei!

Vi er bare nødt å sette våre behov til side en liten stund. Vi blir mer ydmyke og ofrer så å si alt. Vi ofrer våre kropper, vår helse, våre venner, våre karrierer, vår fritid for barna. En stund.

Min yngste er nå åtte og har spesielle behov. Det betyr at han på mange områder er på samme nivå som en treåring. Så med det har jeg nå hatt små barn i tolv år i strekk. Mesteparten av tiden har jeg vært alene. Og jeg er sliten. Det krever veldig mye ekstra å ha et barn med spesielle behov. Det bringer en til grensene.

Exhausted Working Mother with Baby
Licensed from: Creatista / yayimages.com

Exhausted woman with her hand on her head
Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com

 

 

Etter hver uke med sønnen min er jeg totalt utslitt. Et nervevrak. Jeg har han 50%. Resten av tiden har jeg min tenåringsdatter som prøver å bli uavhengig av meg og som jeg må holde øye med hele tiden. Kun annenhver helg har jeg helt barnefri.

Det er synd å si det men så fort jeg har hatt barnefri i noen dager så stiger humøret og kreftene kommer tilbake. Skuldrene senker seg.

Jobben gjør meg ingenting. Kunne jobbet 200% og ikke merket det om jeg ikke hadde barn. Det er ikke rett at vi skal oppdra barn helt alene. Det var ikke sånn før i tiden.

Jeg har ingen familie rundt meg og absolutt ingen som kan avlaste meg. Det betyr at det er mye på meg.

Hele tiden lever jeg i det håpet at barna vokser til og det blir enklere. Men frem til nå er det ikke blitt enklere.

Føler at dette blir et sutreinnlegg men det er nå realiteten. Mange dager er dårlige for meg. Og jeg vet ingen råd og har ingen løsning på det heller.

Annet enn å holde ut. Men skal livet holdes ut? Jeg trodde at livet mitt var mitt.

Derfor skal jeg heller ikke få flere barn. For uansett hvor lykkelig forhold jeg er i så ender jeg hver gang opp alene med barna. Er glad når jeg ikke KAN få barn lenger, tror da puster heg lettet ut.

Sikkert noen son har det litt likt som meg. Synes det er tungt.

Enn så lenge vet jeg ingen råd, bare å gjøre det beste ut av det, nyte de små fine øyeblikkene, lytte til kropp og sjel og ikke gi opp. Aldri gi opp håpet på at det blir bedre. Jeg jobber konstant iherdig med å gjøre min sønn mer selvstendig. Går på kurs og gjør det jeg kan.

Nå er det to dager til jeg får en uke med bare et barn. Jeg kjenner at jeg har brukt opp energien og nervene. Jeg vet at jeg bør trene mer men finner ingen motivasjon.

Snart skal jeg ha tre hele uker med helt barnefri. Så tre uker alene med begge barna igjen. Det må jo bare bli bedre. Kunne ikke tenke meg livet uten barna mine<3

Hvis noen har råd eller tips for meg, gjerne kommenter her.

Takk!

Hilsen fra en sliten Nicole idag

#sliten #alenemamma #syktbarn #barnefri #mammablogg

 

Lillegutt er lei av SFO - spagaten mellom jobb og barn

  • 24.06.2016 kl. 09:32

Nå begynner det. Husker godt når storesøster begynte å bli lei av SFO, sånn i 2. eller 3. klasse. Spesielt i ferietiden.

Dette bringer meg som alenemamma uten noe som helst familie rundt i en vanskelig situasjon.

Skal jeg sende barnet mitt et sted det ikke ønsker å være lenger?

Eller skal jeg si opp jobben min slik at jeg kan passe på dem? Haha. Not an option. Skal jeg ta han med på jobb?

Ellers skal de to kranglefantene være alene hjemme i 2 timer hver dag?

Ikke godt å si. Men foreløping kjemper jeg med alt jeg har for at han går på SFO så mye som mulig de neste 2 årene.




 

I dag ga jeg etter. Jeg har fri og føler at jeg ikke kan tvinge han. Men synes at SFO bør finne på flere morsomme ting med dem slik at foreldrene ikke kommer i denne konflikten.

Jeg må og vil jobbe, jeg har barn og han er bare 8. Men er kjempeglad for at jobben min bare er 5 minutter unna med bil, det hjelper veldig.

Når jeg jobbet 100% i Oslo derimot... Huff er glad for at denne stressende tiden er over. Ja til et familievennlig arbeidsliv i noen år. Karrieren kan tas opp senere igjen.

Men har krevd av lillegutt at han må oppføre seg pent, være snill og høre på meg. Ellers er det rett tilbake. For som vanlig på "fridagen" min har jeg haugevis med ting som må gjøres.

Så, søstre, ønsker dere en vidunderlig fredag! Måtte den bringe masse gode ting til oss:)

Følg gjerne bloggen min HER

#sfo #spagat #alenemamma #jobb #barn #mammablogg

The dirty dozen

  • 23.06.2016 kl. 19:31


 

I min idylliske barndom på bondegården spiste vi mye "økologisk". Foreldrene mine var veldig alternative og jeg ville påstå at de var hippier. Vi bare leide hus på en bondegård, var ikke bønder selv.

Vi hadde geiter slik at vi kunne drikke geitemelk, mammaen min lagde geitost og vi spiste kjøtt fra en lykkelig geit. Vi hadde en stor hage med masse grønnsaker og jeg tilbrakte mye tid sittende i enten aprikostreet eller valnøttreet. Ingenting smaker så godt som en fersk valnøtt.

Walnut
Licensed from: Ivonnewierink / yayimages.com

Vi hadde solsikker hvor jeg satt på huskestativet og spiste kjernene, tomater og haugevis av grønnsaker. For meg var dette normalt og foreldrene mine elsket denne livsstilen.

Mamma lagde bare mat fra bunnen og pappa tilbrakte all fritiden sin i hagen. Ja, vi unger stønnet når vi måtte gjøre klar store mengder med bønner til nedfrysing, ofte flere badebaljer full.

Dutch cow at the farm
Licensed from: Ivonnewierink / yayimages.com

Jeg har vel fått det å spise sunt inn i årene tidlig. Lekte med lykkelige høner og rei på kuer (aua). Det grodde gressløk på sletta bak huset og vi barna plukket både det og markblomster og løp inn til mamma med det.

Det var liksom ikke måte på hvor idyllisk det var.

Så jeg er fortsatt ganske opptatt av å spise sunt. Har dessverre ikke alltid økonomi/mulighet til det som alenemamma.

Men jeg tenkte å fortelle dere noe viktig. Har dere hørt om "The dirty dozen"?

Det er 12 grønnsaker og frukter som man virkelig bør kjøpe økologisk fordi de er så ekstremt forurenset med Pesticider.

Pesticide spraying
Licensed from: wellphoto / yayimages.com

Pesticider er jo sprøytemidler som kan være helseskadelige, giftige, irriterende, etsende og rydder ut biene våre. Har du hørt om at biene dør ut?

Hvorfor er det et problem? Om biene dør helt ut så kan det bety at vi mister en tredjedel av våre næringsmidler. Uten bier hadde vi antagelig ingen fargerike blomster lenger heller.

Så her kommer lista over "dirty" frukt og grønnsaker:

  1. Jordbær
  2. Epler
  3. Nektariner
  4. Fersken
  5. Selleri
  6. Druer
  7. Kirsebær
  8. Spinat
  9. Tomater
  10. Paprika
  11. Cherry tomater
  12. Agurk

Dette er jo ganske kjipt da. I mange butikker kan man nå få mye økologisk, spesielt Kiwi butikkene er opptatt av det. Om butikken din ikke har disse tingene økologisk kan du be dem bestille for deg. Jo flere som spør jo mer økologisk kommer i butikkene. Vi forbrukere har jo makten. Helst ikke mat barna dine Pesticider. Men jo må innrømme at jeg også må skjerpe meg her. Skjerpings nå.

Jeg mener ikke å svartmale alt men dette er fakta og de fleste av oss ser bare vekk. Her kan vi alle gjøre en bitteliten innsats for vår helse og for planeten vår.

Velg økologisk!

peeled cucumber on a wooden board
Licensed from: Szakaly / yayimages.com

Får du ikke økologisk agurk kan du i hvert fall skrelle dem. Det er ofte skallet som er problemet.

Ta gjerne en skjermdump av lista og ta den med neste gang du handler.

#dirtydozen #økologisk #mat #frukt #grønt #Kiwi #mamma #pesticider #gift #bier #forbruker #helse #helseskadelig #miljø #barndom #idylle #ku #bondegård #lykke #hippie

 

 

 

Vi eier ingenting

  • 22.06.2016 kl. 15:35

Når jeg tenker på avskjeden mellom klassen og læreren i går så tenker jeg igjen på det med avskjeder. Det blir så utrolig mange avskjeder i løpet av et liv.

Livet er et eneste kjede av avskjeder og velkomster.

Farewell typed words on a Vintage Typewriter
Licensed from: michaklootwijk / yayimages.com

Vi må lære oss å gi slipp.

Livet er ikke statisk som man kunne tro, livet er flytende. Det er ikke slik at man samler ting og mennesker i en eske og så har man dem for alltid. Det er ikke slik det fungerer.

Vi må lære våre barn at avskjed ikke er en dårlig ting men en del av livet og en positiv ting. Selv om det er en god ting som vi må ta avskjed fra så gjør vi plass til noe nytt.

Old treasure box
Licensed from: Ivonnewierink / yayimages.com

Vi kan ikke holde fast ved noen verdens ting, vi eier ingenting.

Det er en stor feiltakelse å tro at vi eier et hus, en bil, en ektefelle, en vennekrets, en jobb.

Vi kan være takknemlig for at noen ting og noen mennesker er med  oss et stykke av veien. Vi blir så vant til "å ha" noe at vi tror at vi eier det. Vi tar det for gitt.

Jeg har en veldig god venninne som snart flytter tilbake til Tyskland. Vi begge kom til Norge i 2003 og har delt mange gleder og sørger siden. Vi har ikke hele tiden hatt tett kontakt men spesielt de siste to årene har hun bodd i nærheten av oss og det har vi begge nytet. Jeg er blitt så vant til dette at jeg trodde jeg ikke ville miste henne så fort.

Enda en avskjed.

Jeg har opplevd veldig mye i mitt liv, mye mer enn mange noen gang opplever. På godt og vondt. Det har vært mange mange avskjeder. Og mange velkomster.

Toddler Boy - Glad to meet you
Licensed from: lovleah / yayimages.com

Det er livets gang. Jeg oppfordrer dere å se det positive i en avskjed, selv om den gjør vondt. Livet er så mye lettere å leve når vi ikke kjemper imot men tar imot.

Det har vært begravelser, flytting, slutt med kjærester, ferieturer hvor jeg har fått mange gode venner, avskjed fra jobber, skoleavslutninger og nå mange avskjed gjennom barna mine.

Det er godt å akseptere avskjeder og gjøre plass for nye mennesker, nye ting i våre liv. Vi eier ingenting. Vi får være takknemlig for alt vi får lov å låne en liten eller lang stund.

Mange klemmer til alle dere som går gjennom avskjed i disse dager. Gi slipp! Det kommer nye ting vi skal ta imot med åpne armer!

#avskjed #glede #tårer #venner #nytt #livet #mamma

24 timer med Freshsister

  • 22.06.2016 kl. 09:57

Lager dette innlegget inspirert av  keeping up with the Armstrongs bloggen, som jeg liker veldig godt og leser hver dag.

5:00 Lillegutt vekker meg og enten sovner igjen eller går i stuen med ipaden

6:00 Jeg står opp, setter på kaffe, ruller ut yogamatta og gjør litt yoga. Så drikker jeg kaffen min og skriver i takknemlighetsdagboken og "pray rain" dagboken (mer om dette senere). Samtidig ser jeg på mitt "visionboard" som jeg har som bakgrunn på paden min (dette er noe fra boken "Hemmeligheten" og  "The law of attraction".) Så det blir litt egencoaching hver dag.
 

Yoga
Licensed from: BDS / yayimages.com

7:00 Jeg dusjer kjapt, spiser noen brødskiver og steller meg på badet.
 
8:00 Helvete er løs. Lillegutt nekter å kle på seg og vil ikke gå på skolen. Han heller ut melk over hele kjøkkenet og sitt eget hodet. Vi er forsinket. Plutselig har han også vondt i magen. Jeg leverer han på skolen til slutt.
 

Milk spilled from glass
Licensed from: BDS / yayimages.com

 
9:00 Litt forsinka til jobben igjen. Søren. Får sitte litt lengre for å hente inn tiden igjen. Jeg skrur på pc` n og lager meg en kaffe på espressomaskinen. Kaster meg over dagens oppgaver. Leser eposten, rydder vekk en eske, rydder på kjøkkenet. Begynner å slo inn utgifter vi har hatt de siste dagene inkludert alle lønnsslipper og feriepengene. Hele kontoret ser på en video om Ekebergsletta.
 
10:00 Jeg gjør annet administrativt småtteri. Leter etter en ny postkasse siden vår gamle er blitt stygg under rehabiliteringen. Vasker vår gamle postkasse og setter på klistremerket med kontorets navn.
 
11:00 Begynner å lage lunsjen, til vanlig koker jeg egg men det rekker jeg ikke i dag.
 

Clock Face
Licensed from: robynmac / yayimages.com

12:00 Vi sitter fortsatt og spiser og prater. Verdenspolitikk og endringer i samfunnet er på agendaen igjen. Sånn er det når man bare jobber med arkitekter;) Jeg går tilbake til plassen min i resepsjonen. Vi rydder etter alle er ferdig med å spise. Jeg logger meg inn i banken, betaler regninger og legger inn utbetaling av feriepengene.
 
13:00 Registrer innbetalinger av kundene og printer ut ørten kontoutskrifter til bilagspermen. Skanner inn lønnsslippene og sender til de ansatte. Nå kommer det noen spørsmål... Sjefen svarer. Jeg rydder opp i eposten og prøver å finne epostadressen til en tidligere ansatt som må ha lønnsslipp.
 
14:00 Ferdig på jobb. Jeg hiver meg i den varme bilen og kjører til Ski. Handler noen småting og rusler til fysioterapeuten. Jeg får psykomotorisk fysioterapi.
 
15:00 Hos fysioterapeuten på grunn av ryggen og stressrelaterte plager, hun snakker lenge med meg om stress jeg var hatt i det siste. Hun trykker litt på forskjellige ting og beveger på ulike ledd. Jeg skal puste. Kjeven min er øm.
 
16:00  Jeg er ferdig hos fysioterapeuten og suser hjem hvor jeg møter mine 2 små. Gangen er full av sekker og sko som jeg nesten snubler over. Nå er det mye som må gjøres på kort tid. Jeg ber datteren min å skru på ovnen mens jeg begynner å flytte kaken hun har bakt i går over på et finere brett. Samtidig smører jeg snitter som vi ble bedt om å ta med. Blir ikke noe fancy, men det får holde.
 
17:00 Jeg løper frem og tilbake, skifter til kjole, gleder meg hvor fin hun er i sin rosa kjole, fikser håret og så videre. Endelig er pizzaen ferdig og vi kan spise litt. Flere siste forberedelser til vi løper ut av døren med armene fulle av brett med både kaker og snitter. Ikke så lett med høye hæler på.
 
18:00 Vi er fremme ved skolen og møter pappaen hennes og samboeren hans. Vi setter oss i gymsalen og er sperose nte. Alle andre foreldre og barn er festkledde og fine. Det blir holdt taler av elever, lærere og rektor. Jeg sprekker av stolthet når fine jenta mi får overrakt en rose av rektor på scenen. Jeg står på en stol for å ta bildet. Noen av foreldrene har klatret opp veggene i gymsalen for å ta bilder. Også står alle tre klassene på scenen med rosene sine i hånden. Jeg blir rørt. For en fin gjeng. Og alle smiler.
 
19:00 Det er spisepause ute hvor det der blitt satt opp flere langbord med buffet. Siden 2003 er et usedvanlig stort kull måtte avskjedsseremoenien organiseres på denne måten. 250 mennesker i gymsalen.
 

Sad couple hugging
Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com

 
20:00 Seremonien er slutt og vi tar med kaker og møtes klassevis på klasserommene. Læreren hennes som forøvring er en sjelden fantastisk lærer får overrakt en bok med bilder av elevene og personlige ord skrevet av dem til han. Han blir så rørt at han ikke kan snakke et øyeblikk. Det er tett luft i det lille klasserommet og veldig varmt. Læreren holder en rørende tale og jeg tror ikke at et eneste øye på dette rommet holdt seg tørt. For en fin avskjed. Det er faktisk et stort kompliment til både læreren, elevene og foreldrene når avskjeden blir så tung. Innimellom lurte jeg på om jeg var i begravelse.
Vi skravler litt mer med pappaen hennes og samboeren, tar bilder og drar hjem.
 
21:00 Barna er fortsatt oppe. Dette er litt uvanlig, spesielt for lillegutt. I siste minutt finner vi ut at jeg må kjøpe godteri og brus til dem siden det er siste skoledag i morgen. Jeg må kjøre til Xtra siden alle andre butikker er stengt. På veien snakker jeg i telefon med kjæresten for å oppdatere hverandre på hvordan dagen har vært. Ikke mye tid til han i dag. Masse masete ungdommer i butikken. Jeg merker at jeg er sliten.
 

Brunette on a mobile in a car
Licensed from: phovoir / yayimages.com

 
22:00 Endelig er barna i seng. Kjøkkenet ser ikke ut men det får jeg ta i morgen. Jeg forkaster slankekuren og spiser både litt pizza og kake.
 
23:00 Hodet møter puta men får ikke sove med det første. Surfer litt på mobilen, leser noen blogger og begynner å kladde på et innlegg.
Jeg sovner til slutt.
 
*Lillegutt er syk idag, derfor fikk jeg postet innlegget. Skulle ønske jeg kunne jobbe litt hjemmefra, får alltid så dårlig samvittighet ovenfor jobben når jeg må være hjemme. Nå skal jeg straks begynne å rydde her og stelle med lillegutt. Ha en strålende dag, dere:)
 
#alenemamma #hverdag #mammablogg #stress #jobb #24timer #mamma #avskjed #tårer #roseseremoni #lærer #elever #foreldre #ungdommer

Hver gang jeg leser kvinneguiden blir jeg sint

  • 20.06.2016 kl. 20:57

Hva vi snakker om nå:

"Jeg blir kvalm av hårveksten til dama mi"

For det første skal dette vel være en guide for kvinner. Når menn sliter med kvinner bør de kanskje snakke med andre menn om dette. Jeg blir personlig fornærmet og såret på hennes vegne. Jeg synes synd på henne.

Og der har jeg kjernen: jeg blir sint på mennene på kvinneguiden!

Kan ikke dere går et annet sted og åpne deres egen guide?! Manneguiden!? Og sa skal vi kvinner buse inn og skrive masse sårende ting om dere menn.

Særlig.

Og i tillegg skal vi lage oss mange egne brukere og prøve å begynne å date dere. Snike oss innpå. På ulike måter.

Men tilbake til mannen som gjør meg sint: Hva ønsker du å oppnå med innlegget ditt? Vil du høre fra andre menn? Andre kvinner?

Asshole Stamp
Licensed from: kentoh / yayimages.com

"Ja, det er helt greit at du sender henne på laserhårfjerning. Det er helt greit om du gjør det slutt. Jeg hadde gjort det samme." Virkelig?

 

Hva tror du hun føler om hårveksten sin? Hva tror du hun føler om hun leser tråden din på kvinneguiden? Eller det det kanskje det du håper på? At hun skal lese alt sammen og tar grep, sånn at du slipper å snakke med henne?

Hvor feig er du egentlig?

Bryr du deg ikke om henne? Elsker du henne? Vil du at hun skal ha det bra?

Antagelig har hun en sykdom som utløser dette.

Jeg blir så oppgitt. Det der provoserer meg grenseløst! Menn: hold dere unna kvinnens guide!

#mannfolk #kvinneguiden #dating #hårvekst #pcos #kvinner #sint

 

 

 

 

 

Når du blir gravid i India, del 1 - 2001 - du trenger bare flip flops

  • 17.06.2016 kl. 20:31

Meg og bestevenninnen skulle ta vårt livs største reise. Virkelig utfordre oss selv. Vi jobbet som gærninger for å spare til denne reisen. Lenge hadde vi gått på Goa parties og vært fascinert av dette landet. Vi forberedte oss så godt vi kunne. Min kjære bror hadde vært i India før meg og ga meg et 'lurt' råd.

-Du trenger bare å ta med flip flops, det er så varmt uansett.
 

Striped flip flops at the beach
Licensed from: Ivonnewierink / yayimages.com

Så tok jeg permisjon fra interiørarkitekt studiene, pakket min store ryggsekk, venninna kjøpte billige flybilletter og vi fremleide leilighetene våre.

To og en halv måneder skulle vi reise rundt i India.
 
På nyttårsaften gikk vi ikke på fest som vanlig men jeg husker at jeg vasket leiligheten i siste minutt og dro midt på vinteren, midt på natten med flip flops til flyplassen Köln/Bonn. Herregud når jeg tenker på det nå, haha;) Ung og utrolig eventyrlysten;)
 
Med magen full av sommerfugler møtte jeg bestevenninna og vi satt oss på flyet. Jeg mener at det var midt på natten. Nemlig husker jeg at vi hadde nesten hele flyet for oss selv og sov over flere stoler. Når vi våknet så vi noe av det vakreste noensinne. Virkelig altså. Tar man bildet av det så ser det så kitsch ut;)
Vi fløy over alpene i soloppgangen. Snødekkete fjelltopper i hvitt, som kremtupper. Sukkersøtt og et ubeskrivelig syn! Denne reisen måtte bare bli helt konge!!!!
 


 
Resten av flyturen husker jeg ikke mye av bortsett fra at den var laaaaang. Ankomsten i Mumbai (Bombay) derimot har brent seg inn i minnet mitt. Ingenting kunne forberede oss på det som ventet. 
 
Siden vi hadde sittet på flyet enda hele dagen var det blitt kveld og bekmørkt i Mumbai. 
Allerede i flyplassen kjente jeg en merkelig lukt. Luften var varm og oppbrukt. Men jeg hadde reist en del før så dette reagerte jeg ikke på. 
Vi hadde en plan. Vi skulle helt avslappet ta en taxi til litt utenfor byen for å finne en "cheap hotel" .
 
Bare passe på at ingen skulle lure oss med prisen. Hadde tatt ut en del rupees. Det hørtes ut som bråk utenfor dørene.
 
Så fort vi var ute med sekkene på ryggen slo det oss imot: en vegg av menn, alle så nesten like ut som skrek samtidig mot oss og skulle dra oss med. 
Visste seg til å være taxi sjåførene som hadde kommet i hundretall for å få kveldens deal. Vi havnet inne på en eller annen taxi og på denne turen var jeg sikker på at jeg kom til å dø. 



 
To be continued...
 
#student #ryggsekk #India #bestevenninne #flipflop #fly #reise #eventyr #alper #varme #lukt #taxi #dødsangst
 
LES OGSÅ: India del 2
LES OGSÅ: India del 3
 

Alt er bare stress

  • 16.06.2016 kl. 16:07

Har litt dårlig humør om dagen fordi jeg syns at alt er for mye. Jeg er jo alene med barn, høysensitiv, jobber og har nettopp fått meg kjæreste. Føler bare at jeg ikke får noen tid til meg selv.

Og til og med er det så mange ting som skjer at jeg virkelig må stresse og dele meg i to for å rekke alt.

En ting etter en annen etter en annen og så videre.

Nesten hver dag.

Jeg orker ikke dette.

Eller jo jeg orker, men.

Jeg blir lei og lystløs.

Føler som om jeg ikke bestemmer i mitt liv.

Selv om de tingene jeg skal til og med kanskje er hyggelige ting så synes jeg bare det er altfor mye.

Som høysensitiv trenger jeg også veldig mye alenetid og den får jeg bare ikke nå. Ting skjer alltid i bulker.

Masse stress så null stress. Barnefri i en så lang tid at det blir kjedelig og ensomt.

Jeg føler meg bare umotivert til alt da.

Det er sommeravslutninger, sommerfester, flere avslutninger, turer for barna hvor alt mulig må kjøpes, jobbing, bare masse pes.

 

Unhappy Calendar Means Problems Stress Or Sadness
Licensed from: stuartmiles / yayimages.com

 

Vet at jeg klager nå men jeg vet virkelig ikke mine arme råd.

Må det være sånn?

Jeg vil jo ikke at barna skal være lei seg fordi jeg ikke ser på forestillingen dem som de har øvd på lenge, heller ei droppe sommerfesten med jobben.

I tillegg vil jeg gjerne se en god venninne som flytter tilbake til Tyskland mest mulig før hun drar.

Businessman at the wheel
Licensed from: kit8.net / yayimages.com


 

Pollenmedisinen stjeler min energi og jeg får ikke trent samt at jeg føler at det er konstant rotete hjemme. Bilen må vaskes og så videre. Blæææh.

Noen som har noen gode tips?

#stress #blogg #mammablogg #alenemamma #sommeravslutning

Hvorfor blogger jeg?

  • 16.06.2016 kl. 08:47

Det var en gang en liten jente.

Hun hadde store drømmer og jobbet hardt for å realisere dem.

Så kom livet og satt en strek gjennom regninga.

Hun ble sliten og motløs der en liten stund.

Men inni var det et sterkt ønske om å lykkes.

Om å ha kontroll på livet, kontroll på noe.

Inspirere andre, dele det hun har på hjertet.

Og det er mye.

Jeg vil gi av meg selv, jeg vil fortelle dere hvem jeg er og hva som har skjedd meg.

Jeg vil at dere skal vite at man aldri aldri må gi opp.

At det alltid finnes håp. At vi selv må skape endring. At vi må tro på det positive.

Jeg vil inspirere dere, underholde dere. Dele erfaringer som noen kanskje kjenner seg igjen i.

Føle at all mine nedturer ikke har vært forgjeves. Selv om det betyr at mange vet mye personlig om meg.

Og jeg vet ikke hvem dere lesere er.

Men jeg vil at vi skal bli kjent.

Nå jobber jeg med noe annet enn det jeg er utdannet i og det er litt sårt. Jeg er overkvalifisert i jobben min.

Og jeg har et stort ønske om å være kreativ.

Det får jeg levd ut gjennom bloggen nå.

Siden jeg har begynt i april har jeg blitt kjent med mange fantastiske mennesker. Vi alle sitter i samme båt.

Bloggen og dere gir meg noe.

Og jeg håper dere har lyst til å fortsette reisen med meg.

Ønsker alle en fantastisk torsdag!

Har tatt meg fri idag så nyyyyter sola.

#mammablogg #freshsister #blogg #sol #fri #håp

Min eldste er ferdig på barneskolen, hvorfor er jeg lei meg?

  • 10.06.2016 kl. 13:08

Det er så rart. De vokser så fort. Guri for en grinemamma jeg er.

Crying woman
Licensed from: alenkasm / yayimages.com


 

Det virker som om det var igår hvor jeg holdt deg i armene mine for første gang på Bærum sykehus midt på natten. Du så på meg og lignet en vakker kattunge. Jeg var totalt forelsket og sykepleieren måtte ta deg litt fra meg sånn at jeg fikk noe hvile etter en lang fødsel.

Siden da har vi vært sammen, du og jeg. Jeg er så stolt av deg, så innmari stolt, jeg kan nesten ikke beskrive det.

Vi har ikke hatt det lett i alle disse årene. Det har skjedd mye men vi har vært sammen hele veien. Tårene strømmer mens jeg skriver dette.

Hver gang en epoke er over så blir jeg så lei meg. Det er så rart. Du har ikke hatt det lett med meg og jeg har ikke hatt det lett med deg alltid.

Venner, menn, jobber, boliger, alt har kommet og gått, gode tider og dårlige tider. Du har byttet skole og jeg beundrer din mot. Du er en tøff jente og er en skattekammer full av talenter. En herlig jente. Hvordan du strålte på scenen i går. Og alle de andre. Dere er blitt så store og flinke at dere klarer å lage et show som virkelig er bra og kan underholde et publikum i en hel time. Jeg har ledd, blitt rørt og smilt veldig mye. Klappet og jublet.

Og læreren. Han har gjort en så fantastisk jobb med dere. Gitt så mye av seg selv. Dere lærere er noen stjerner. Hva ville barna gjort uten dere?

Nå er du altså ferdig på barneskolen. Har vokst deg stor og sterk, som alle de andre i trinnet ditt. Dere er så herlige, fulle av håp. Litt vedmodig også. Som dere sto på scenene og sang i går.

Alle sammen klare for nye eventyr, spent på hva som kommer. Livet vil komme og vi voksne har allerede vært gjennom dette. Vi vet litt hva som venter dere. Morsomme turer, knallhard pugging, forelskelser, tette vennskap, håp og eventyr. Men også tårer og nedturer.

Jeg kan ikke beskrive kjærligheten vi foreldre føler for dere barna. Som er blandet med smerte, en konstant smerte av å gi slipp.

Min fantastiske store datter. Jeg gleder meg til å fortsette å gå veien med deg. Og jeg håper at du lar meg slippe inn litt. Deler litt med meg og lar meg støtte deg. Og dere andre foreldre: er dere flere som har det sånn som meg?



 

På anledninger som i går hvor 7. klase gir sin siste forestilling på barneskolen kommer det alltid opp mange følelser hos meg. Følelser som jeg til vanlig ikke viser eller tenker på. At foreldrene mine ALDRI får se barna mine på scenen, aldri kan se hva jeg har fått til. At jeg er skilt og ikke kan være mamma og pappa som sitter i publikum. Jeg er egentlig helt utrøstelig hver gang. Men jeg velger å slippe ut mine følelser hjemme og går videre.

Noen som skjønner hvordan jeg har det?

#forestilling #tenåring #morskjærlighet #skilt #alenemamma #tårer #barneskole #ungdomsskole #avslutning

POLLENHELVETE - pollenallergikere er mer utsatt for SELVMORD

  • 04.06.2016 kl. 09:47

Hvem har ikke pollenallergi i disse dager? 10 prosent av befolkningen har dette.

Jeg er så dritlei. Er allergisk mot bjørk, gress og i tillegg husstøv. Så er egentltlig utsatt for dette fra april tio sepember. Forskning  har til og med vist en sammenheng mellom pollenallergi og selvmord. Dette kan du lese om HER

 

Flying pollen
Licensed from: swimnews / yayimages.com

Jeg ble mer og mer allergisk når jeg var 24. Hver eneste vår når den tunge vinteren endelig var over og de fleste mennesker var glade, så gikk det nedover med meg. Jeg følte meg syk og nedfor i ukesvis. Med 31 tok jeg endelig turen til legen for å ta en allergitest. Siden da er det bare blitt verre og verre.

Vondt i hodet, vondt i halsen, slapp, trøtt, sviende og rennende nese, rennende øyer, sviende øyer.

Legen skrev ut piller til meg og ærlig talt kan jeg ikke si hva som er verst.

Pillene gjør meg så trøtt. Jeg kunne sovne kl 15, og akkurat denne tiden av året som er finest, hvor man vil være ute mest mulig og lengst mulig, vil jeg bare være inne og sove.

Som alenemamma er det spesielt vanskelig. Det er jo ingen her som overtar mine oppgaver. Barn skal kjøres hit og dit, huset må vaskes, mat må kjøpes inn og lages.

Fortiden gjør jeg slik at jeg tar tablettene på kvelden, da sover jeg godt og blir ikke så trøtt på dagen. Men effekten er beskjeden. Pillen tar bare de verste plagene men jeg er fortsatt allergisk.

Husker godt den dagen jeg oppdaget at jeg hadde blitt allergisk mot gresspollen også. Naboen hadde nettopp klippet plenen sin og jeg hadde vindu oppe. Plutselig nøs jeg i fem minutter konstant. Ble jo helt ødelagt av det. Har i hvert fall en fin unnskyldning hvorfor jeg aldri kan klippe gress;)

Jeg ville ikke akkurat gått så langt at jeg går med selvmordstanker men plagene stjeler mye livskvalitet i det som skal være årets beste tid. Hvis vi ikke kan nyte sommeren engang, ja, hva har vi igjen da? Jeg elsker jo sommeren. Buhuu. Synes jo litt synd på meg selv men mest av alt vil jeg finne en løsning.

Det ser ut som om det finnes en ting som skal hjelpe og det er akupunktur. Har pratet med flere som har tatt en forbyggende serie med akupunktur behandlinger om høsten og ikke hatt plager på 10 år!!!!

Det virker som om det kan være den ultimate løsningen.

Jeg vet at det er mange som bruker kortisonsprøyter mot allergien men dette er noe jeg er sterkt imot. Har hørt om en som har mistet muskelen sin hvor sprøyten ble satt hvert år.  Samt at man kan få mange bivirkninger av kortisonen.

Jeg synes at helsevesenet i Norge bør betale for akupunkturbehandinger for pollenallergikere! Det kan jo ikke være sant at folk blir drevet til selvmord og alt fastlegen kan komme med er piller som får en til å forsove hele sommeren. Sorry altså, det er altfor dårlig!

 

acupuncture needle
Licensed from: bremse / yayimages.com


 

I Tyskland hvor jeg kommer fra er alle medlem i en sykeforsikring og betaler riktignok flesk for den hver måned. Men jeg fikk betalt akupunkturbehandling av forsikringen mot kronisk blærekatarr og det var det eneste som hjalp.

Gi akupunktur til folket! Jeg synes at chinesisk medisin bør bli betalt på lik linje som skolemedisinen.

Om en studie som er gort på akupunktur mot pollenallergi kan du lese HER

Denne må tas med en klype salt siden serien er utført i feil sesong.

Det skal sies at akupunkturbehandlingen IKKE skal utføres i pollensesongen men om høsten og da forebyggende. De jeg har snakket med har gjort dette og som sagt ikke hatt plager på 10 år.

Jeg kan dessverre ikke ta meg råd til dette nå, men det er et mål for fremtiden.

Her innledes det enda en slapp helg med fantastisk knallvær og varme. Får besøk av kjæresten etterpå og må få unnagjort en del før det. Når vi er sammen er jeg ikke mye tilregnelig om dagen haha. Bare forelska og fnisete.

Ønsker dere alle en fantastisk dag, med masse sol og glede.

Og om du har pollenallergi håper jeg du kan vurdere å ta akupunktur behandling som et bedre alternativ. Men om du velger akupunktør, velg med omhu. Hvordan å finne en god akupunktør kan du lese HER
 

#helse #pollenallergi #sommer #sol #blogg #akupunktur #kortison #antihistamin #livsglede #livsnyter #hverdag #trøtt

Hvordan bevare verdigheten på jobben i varmen?

  • 03.06.2016 kl. 13:34

Leste på Jodel om dagen: Ett minutts stillhet for alle med svart langbukse i dag haha;) Kunne ikke sagt det bedre.

Er nødt til å jobbe og elsker det. Må jo forsørge de små. Også vil jeg gjerne være et så godt forbildet som jeg kan være.

Alle dere alenemammaer som er kontorrotter og eventuelt også har med kunder å gjøre! Dette spørsmålet stiller jeg meg selv hver eneste sommer. Hvordan bevare verdigheten på jobben i varmen? For hvem har lyst å svette unødvendig mye? Men det finnes regler. Jeg vet ikke hvor de kommer fra, men ved noen klær sier magefølelsen helt klart nei.

Så nå har jeg bestemt meg å skrive ned disse uskrevne reglene en gang for alle.

Eller ikke skrive men vise:) Og siden jeg skriver en kvinneblogg begynner jeg med tips for oss kvinner. Om noen menn ønsker tips, så må dere si ifra!

Så her kommer `helst ikke` klær og `ja` klær. Men ta det med et smil da;)

 

Helst ikke:

Pretty blonde woman wearing shorts
Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com

 

 

Woman feet in flower sandals.
Licensed from: iofoto / yayimages.com

 

Smiling brunette woman
Licensed from: stryjek / yayimages.com

Kall meg konservativ eller hva du vil men du vil se at du føler deg mer avslappet på jobben og du kommer til å få mer respekt hvis du følger disse reglene.

Mener altså: ikke vis tær, skuldre eller mage, uansett hvor varmt det måtte være. Helst ikke bruk shorts, heller skjørt.

Sikkert noen som er uenige her;) Ønsker dere en fantastisk dag i sola!

Del er lov å dele;)

Alle klær og sko som jeg foreslår er funnet på http://Zalando.no.

#mammablogg #mote #klær #sommerklær #verdighet #jobb #kleskode #sommer #sol #varme

 

 

 

 

Freshsister

Her får du: -lese om min historie -tips for en bedre helse, se lysere på livet -vegetar oppskrifter -følge med på min hverdag som tysk/fransk alenemor -inspirasjon av interiørarkitekt -mote- og skjønnhetsinspo -lese tips om hvordan å trives som alenemor Er dette noe for deg? Velkommen! Kontakt meg på freshsisternorway@gmail.com

Søk i bloggen

Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no