Uken som gikk #8

  • 27.02.2017 kl. 07:03

Ukens film/serie: "Chef`s table" en fantastisk Netflix serie. Jeg ville kalt meg en "foodie" og denne serien følger gourmet kokker som har gjenoppfunnet matlaging. Anbefales på det sterkeste!



Ukens høydepunkt: Det må forbli hemmelig. Men jeg kan si at jeg bare har det helt fantastisk med kjæresten min<3

Ukens nedtur: Det må ha vært at Dino spiste skoene mine. Hunden til kjæresten var på besøk denne uken og kjedet seg voldsomt en dag i den lille leiligheten. Nå er det dessverre sånn at disse skoene koster 1500,- og er også utsolgt overalt. Buhuu. 

Ukens cravings: Ingen spesielle cravings. Faktisk veldig dårlig matlyst denne uken. 

Ukens hverdagslykke: Det å legge seg og våkne med kjæresten var ukas hverdagslykke. Og mye mer. Det å prøvebo sammen denne uken var bare helt fantastisk. Ren lykke.

Ukens mest leste innlegg: Jeg har mistet tvillinger, du kan lese det HER

Ukens Instagram: Det ble dette bildet som hører til innlegget "Planer 2017" som du kan lese HER

 



Ukens interiørdilla: Ha snooket litt i Fotballfrue sin blogg denne uken. Og hun skal installere flere av disse smijern glassvegger som hun sikkert har funnet på Pinterest. Er ikke de kule?



Ukens beste mammaøyeblikk: Det må har vært når snuppa kom hjem fra vinterferien og vi koste oss med snoop mens hun lærte meg å spille sjakk. Så tålmodig og flink hun var å lære meg. Jeg må nok spille en del sjakk i årene fremover. Det er god hjernetrim!

Akkurat nå: Sitter jeg som vanlig med kaffekoppen min alene på kjøkkenet. Huset ellers sover enda. Kroppen verker men jeg har forberedt den kommende uken godt. Laget meg en plan over hele uken, fylt bensin og bestilt mat samt at middagsplanen for hele uka er klar. Snart betaler jeg noen siste regninger og så er det ut til jobben. 

Ha en fin uke dere lesere<3

JEG HAR MISTET TVILLINGER

  • 26.02.2017 kl. 08:42



-Jeg tror jeg vil ta abort. 

-Vi må ta en ultralyd.

-Ikke vis meg bildene.

-Du skal ha tvillinger.

Gynekologen bestemte seg allikevel for å vise meg bildene. Jeg fikk de med hjem. Og da begynte jeg å se på dem. Mye. Jeg begynte å forelske meg i de to små vesener. Jeg begynte å snakke til dem. Jeg begynte å ombestemme meg. Etter en uke skulle jeg tilbake til gynekologen. 

-Jeg har ombestemt meg. Jeg vil beholde dem.

-Jeg finner ingen hjerteslag. De er døde. 

HVA? Det kunne kunne ikke være mulig. Nettopp hadde jeg vunnet to mennesker. Skal jeg ha mistet dem igjen?

Jeg klarte ikke å holde tilbake tårene. 

-Hva skjer nå?

-Enten du får veldig vondt og da må du dra på sykehus for en utskrapning. Ellers så kan vi bestille utskrapning nå. Du kommer til å blø. 

Gråtende tok jeg trikken hjem. Følte meg helt matt og utslått. Redd. De følgende dagene er tåkete. Min daværende kjæreste som er pappaen til min datter var i India på denne tiden. Eller var det Thailand? Jeg fikk besøk av en snill venninne.  Det var veldig rart å ha to lik i kroppen. Utrolig rart. Noe stort hadde skjedd i meg. Hormonene tok tak i meg og ristet meg. Jeg gråt mer eller mindre hele tiden. Må huske at jeg også er høysensitiv og føler enda sterkere. Syntes det var skummelt. Ville ikke på sykehus. Men jeg måtte. Husker ikke helt selve operasjonen. Jeg fikk lov å dra hjem. 

En uke senere fikk jeg store underlivs smerter. Hva skjedde nå? Etter jeg hadde snakket med legen kom hun frem til at utskrapningen kun hadde fjernet deler av barna. Det var rester igjen. Dette kan utvikle seg til kreft når man ikke er grundig. Jeg måtte inn igjen. Husker ingen detaljer bortsett fra at jeg begynte å bli sarkastisk og likegyldig. Sint. Hvordan var det mulig? Hvorfor måtte jeg gå gjennom alt dette? Jeg satt og ventet på sykehuset ved siden av mammaen min. Jeg gråt uten pause. Hun klarte ikke å støtte meg og virket sur. Lå på operasjonsbordet. Personalet trodde jeg var nervøs og prøvde å berolige meg og forberede meg. 

-Dere trenger ikke gjøre det. Jeg driter i hva som skjer med meg nå. Bare gjør jobben deres og ferdig. 

Tror de ble ganske overrasket. 

Jeg ville bare bli ferdig og få lov å få livet mitt tilbake. Men det var jo ikke bare det fysiske. Det handlet om noe psykisk også. Fikk timer i en rådgivning. 

-Du pleier ikke leve så fort.

-Nei.

-Du kan ordne begravelse. 

Jeg klipte det lange håret mitt kort. Dro på fotokurs på Island. Begynte å jobbe veldig mye. Vi ordnet en begravelse. Jeg følte veldig sterkt at jeg ønsket det. Klarte ikke å leve med at mine barn skulle bli kastet i søpla. De rundt meg rullet med øynene.

-Hvorfor må du ha en begravelse? Dette er jo bare tull. HERREGUD.

Om jeg kunne si noe til dere som har rullet med øynene og var kalde mot meg når alt dette skjedde. Ikke behandle andre mennesker sånn. Ikke gjør narr av andres følelser og behov. Du aner ikke hva de går igjennom. Om dette er det jeg trengte for å finne en fred og avslutning, om det er det jeg trengte for å kunne fortsette livet mitt på en positiv måte, then so be it. La andre være i fred. Ikke baksnakk. Det var så mange som skulle gi meg sin mening opp i alt dette. 

-Kjæresten min synes du bør ta abort.

Hva i helvete? Ikke bland dere inn. Det er så utrolig personlig. Vi mennesker har mye å lære om hvordan man skal behandle andre opp i en slik situasjon. 

-Jeg er gravid.

-DRITT!

Vis mer respekt, folkens. Vær støttende, ikke dømmende. Ikke gi råd om ting du ikke engang ble spurt om. Ord kan skjære som kniver.

Enden av visa var at min daværende kjæreste kom tilbake fra Thailand. Han flyttet inn hos meg i Tyskland. Vi hadde noen fine år sammen. Jeg tok min master og han hjalp meg. Han var den eneste som noenlunde forsto hvordan jeg hadde det. Og han var fantastisk og støttende, dømte meg ikke. Han gjorde alt som jeg ville det. Det var gull verdt. Etter jeg hadde tatt min master flyttet vi til Norge og fikk vår vakre datter sammen. Når jeg ble gravid i Norge var det ikke et sekunds nøling om vi skulle beholde henne. Selv om det ikke var planlagt. Hun ble en utrolig fin trøst. Dessverre skar forholdet seg etterhvert av andre grunner. Men vi har mye som forbinder oss. Vi skulle hatt tre barn sammen. Disse barna var antagelig en gutt og en jente og de skulle vært 15 nå. Født i oktober 2001. 

Tårene renner ned kinnene mine nå. Jeg visste ikke at det fortsatt var så mange følelser knyttet til dette. Lenge har jeg kviet meg for å skrive dette innlegget. Men det føles godt å få det ut. Det må jo være flere som har opplevd dette. Du kommer til å bli lykkelig igjen. Du kommer deg over det. Anerkjenn dine følelser og gjør det som skal til for å komme over det. Ikke bry deg om hva omverdenen måtte mene. Få forstår og det er DIN reise. Sender en stor klem til alle som har opplevd spontanabort<3



#spontanabort #tvilling #utskrapning #blødning #sykehus #helse #familie #barn #lege #begravelse

Alle delinger blir satt pris på!

Følg Freshsister på Facebook!

Er du alenemamma? Bli med i vår Facebookgruppe "Lykkelige alenemødre"

14 DO`s & DON` Ts til deg med angst

  • 23.02.2017 kl. 07:04

tea
 

Hvordan bli kvitt angst? Hvordan leve best mulig med angst? Hvordan overvinne angst? Her er mine personlige tips:

DON` T: Ikke drikk kaffe eller energidrikk (så lite som mulig). Kaffe utløser reaksjoner i kroppen som ligner på angst symptomer.

DON` T: Ikke unngå situasjonene som fremkaller angsten totalt. 

DON` T: Ikke isoler deg selv. Det er flere som sliter med dette enn du tror. 

DON` T: Ikke skjul dette. Hvor ofte har ikke jeg sagt til en kollega på flyet at jeg har flyskrekk, bare for at de passet litt på meg og roet meg ned. 

 

meditation on the beach
 

DO: Sørg for at du sover nok.

DO: Drikk masse vann gjennom dagen.

DO: Sørg for at du er mett før du skal ut i en vanskelig situasjon. 

DO: Tren regelmessig, gjerne yoga.

DO: Mediter, gjerne hver dag.

DO: Snakk med dine nærmeste om det. 

DO: Utfordre deg selv litt på de områdene der du opplever angst. Om du gjør det regelmessig så blir angsten mindre og mindre. Eksponeringsterapi. 

DO: Ha sjokolade i veska (roer nervene fint når du blir veldig stresset).

DO: Hør på beroligende musikk.

DO: Tell når angen kommer, tell et eller annet, på en eller annen måte. Jeg teller brannslukkere i tunnelen. 

//Ønsker alle en fin og angstfri dag<3

 

#angst #hvordanblikvittangst #psykiskhelse

Les også innlegget mitt om min egen angst HER

Alle delinger blir satt pris på!

Følg Freshsister på Facebook!

Er du alenemamma? Bli med i vår Facebookgruppe "Lykkelige alenemødre"

Hunden spiste skoene mine!

  • 22.02.2017 kl. 06:57



God morgen! Sliter litt med søvn når jeg skal dele seng med noen. Så igår forsov jeg meg og fikk ikke blogget. Men nå sitter jeg her med kaffekopp og pc, alene i leiligheten bortsett fra en sovende hund. Igår lot vi han være alene hjemme over mange timer. Som en test. Det hadde ikke skjedd noe uhell men han hadde åpenbart kjedet vettet av seg. Og da bestemte han seg for å spise fjellskoene mine. Buhuu. Mye jeg har å lære i forhold til å ha en hund. Ikke at de var nye akkurat men jeg bruker ting gjerne i mange år når de fortsatt er i orden. Når jeg kom inn døren ble han utrolig glad og hoppet opp og ned. Så gikk vi en tur over isen, selv om jeg vanligvis hadde satt meg foran Netflix og spist noe middag. Kommer i ganske god form av dette med hund altså. 

Inatt har jeg sovet litt bedre og nå har det snødd utrolig mye. Noen sa det skulle regne idag men niks. Jeg foretrekker uansett snøen. Nyter forresten å kjøre med den "nye" bilen. Det er bare så deilig det. Barnefri uke med kjæresten virker til å være over allerede imorgen. Min kjære datter ønsker å komme hjem tidlig og det kan hun så klart. Tenåringer kan ikke presses til samværet på samme måten og det er vi begge klar over. Så uken har gått utrolig fort. Den er jo nesten over før den har begynt. Men jeg vil ha mer! Det er så koselig å våkne ved siden av han hver morgen og å møtes her på kvelden igjen. Selv om vi smådiskuterer og erter hverandre hele tiden opplever jeg at vi har det superharmonisk. 

Aner ikke hva helgen vil bringe. Vi kunne dratt til Løken for å være med kjæresten og barna hans. Men det kan hende at jeg bare blir hjemme med frøkna. Finne roen lite grann. Nå er det straks en dusj, tur med Dino og så må jeg prøve å kjøre forsiktig gjennom snøen til jobb. Håper at Dino ikke ødelegger flere ting idag da;)

Ha en flott onsdag i snøen dere! På jobb eller ferie, i sola eller snø;)

Jeg har 17 351 uleste mailer

  • 18.02.2017 kl. 07:23



Ryddeguruene ville nok kastet hendene i lufta. Jeg har flere kurv med tøy som må brettes. Jeg har to stabler med papirer som må arkiveres. Jeg har en vaskemaskin som må renses. Jeg har mye ting i skapene som må sorteres. Jeg har en balje som er fylt med fotballsko som jeg vil selge. Jeg har et sofatrekk som må tas av og vaskes. Men hvordan i all verden. Jeg har abonnert på ryddeguruenes newsletter. Men hjelper det? Nei. Hvordan gjør andre mennesker det? Jeg får ikke renset vaskemaskinen fordi den stadigvekk går. Jeg tørr ikke slette de uleste mailene i tilfelle det er en viktig som jeg ikke har lest. Jeg har ikke tid å brette tøyet. Jeg prioriterer ikke å arkivere papirene mine. 

Hvorfor? Ja fordi jeg prioriterer livet. Det som skjer. Barna, jobb, kjæresten. Venner. Og når alt dette er gjort er jeg sliten og vil ikke rydde i uviktige ting. Selv om de plager meg. Lett for en singel barnløs dame i femtiårene å fortelle meg hvordan jeg skal få orden. Hun har jo massevis av tid. Hun aner ingenting om mitt liv. Men det plager meg jo. Jeg vil jo egentlig få gjort de tingene. Jeg irriterer meg over dem og de stjeler plass i hodet mitt. Nå om dagen er det faktisk enda verre. Og det er jo helt klart fordi jeg har kjæreste som jeg ikke bor sammen med. Og når han er på besøk vil jeg mye heller prate med han enn å brette tøy eller arkivere papirer. 

Er jeg verdens verste husmor?

Gigi Hadid har fått sin egen Barbie-dukke - skjerp dere, Mattel!

  • 17.02.2017 kl. 07:23



 

Dette leste jeg om igår. Og jeg skjønner det. Gigi er veldig pen og en IT girl. Alle vil ha en bit av henne og ha hennes liv. Hadde jeg vært en liten jente så hadde jeg sikkert kjøpt den. Når jeg var 10 år lekte jeg med Barbie. Det var 80 tallet og alt var plastic phantastic. På denne tiden var Barbie veldig brun og hun spilte tennis. Hun hadde korte kjoler og store øredobber. Stort hår. Og hun kjørte cabriolet med Ken. Rart hvordan vi jenter leker med dukker. Men jeg husker at jeg digget det og syntes at det var utrolig gøy. Problemet med Gigi sin Barbie og Barbie generelt er jo dessverre at den har bidratt til en veldig urealistisk kroppsideal. Gigi sin dukke er også utrolig tynn. Og ingen verdens levende mennesker har så lange tynne ben og en så smal midje i forhold til lengden. 

Jeg ble skuffet over at Mattel ikke har sluttet med dette. Det kom jo med noen Barbie-dukker som hadde en vanlig kropp og ulike former. Kanskje salget deres gikk ned da. Men skjerp dere, Mattel! Alle dukker skulle se vanlig ut fra nå av. Hvor mange jenter ønsker dere skal dø på grunn av spiseforstyrrelser? Hvor mange jenter skal få ødelagt livet sitt slik at dere kan tjene mer penger? Dette er uetisk. Som vanlig handler alt om penger i denne verden. Og dere jenter: det er ikke en vanlig kropp disse Barbie-dukkene har. Mennesker kan ikke overleve om de ser slik ut. Ihvertfall ikke uten en sonde i nesen på en sykehusseng. Jeg frykter at det jeg skriver her ikke har noen effekt. Men vi må begynne der problemet starter. Mødre: boikotter Barbie-dukkene! 

 



Jeg ønsker å be dere om å bruke sunn fornuft!

 



Ha en fin dag!

 

Logistikkuka

  • 14.02.2017 kl. 07:29



 

Denne uken blir morsom igjen logistikkmessig. Guri. Guttungen skal i en stor bursdag som tre gutter holder på trampolineparken. Da må vi ut ikveld og kjøpe gaver. Jeg har ikke rukket å bestille maten og vet ikke helt hva jeg skal gjøre da. Ikveld kommer kjæresten på besøk, er jo Valentinsdag. Da må vi jo ses og kose oss litt. I tillegg er det middagslaging, klesvask og lekser. Hele uken blir sånn. Organisering av sommerferien med to ekser og en ny kjæreste som også har en eks og to barn. Alt skal klaffe. Madammen har mistet sin badedrakt og har svømming på skolen. Etter mye leting må vi kaste inn håndkleet og kjøpe en ny. Er jo heller ikke akkurat gratis for det skal jo være en fancy en. Og på toppen av alt har Aleksander bursdag. Lenge har det vært planlagt fest hos han som jeg hadde planer om å kun stikke innom for to timer siden jeg har mine barn denne helgen. Men nå er festen avlyst grunnet frafall av gjester og en ny plan må til. En plan som sørger for at han får en knall dag og føler at mange er glad i han. 

Kjøkkenbordet er dekket i gule lapper. Jeg kjenner litt stress men også mye glede. Ting ordner seg. Imorgen må jeg skynde meg hjem fra jobb og få tak i noe mat som guttungen kan spise i bursdagen. Han tåler jo ikke laktose. Så må jeg pynte han og suse til trampolineparken. Frøkna må da sitte på fordi hun skal på jobb rett etterpå. Etter jeg har levert henne på jobben kan jeg dra hjem og prøve å puste litt før jeg må ut igjen og hente guttungen. Så hente madammen. Når begge er lagt så kan jeg like godt bare legge meg selv med en gang. Huff. Nei, maten kommer jo da. Så da må jeg holde meg våken og sette den på plass. Men vet dere hva? Jeg liker det! Jeg er lykkelig og liker livet mitt. Er takknemlig for alt det fine jeg har i mitt liv. Barna, kjæresten, jobben, venner. En bil som kjører. En leilighet som fungerer og som vi trives i. Og heldigvis er det jo ikke like stressende hver dag og hver uke. 

Noen som kjenner seg igjen? Må jo være noen da! Men nå er det løpings. For logistikkuka er ingenting om en ikke klarer å passe tiden;)

Ha en fin dag dere<3

JEG SLITER MED ANGST

  • 12.02.2017 kl. 15:17

Darkness of a Disused Railway Tunnel
Licensed from: pdtnc / yayimages.com


Tunnelen kommer. Hjertet mitt banker fortere. Bilen går fort. Jeg kan ikke stoppe den. Jeg kan ikke komme meg ut. Jeg MÅ fortsette å kjøre. Hva om jeg ikke fortsetter? Jeg merker hvordan jeg holder på å miste bevisstheten. Jeg mister kontrollen. Det kommer mange biler fra overalt. De kjører fort og selvsikre inn i tunnelen. Presser andre ut av veien og seg selv frem. Mobbere. Jeg hører en motorsykkel. Lyden av den blir til en konsert av motorsykler inne i tunnelen. Det er ekko overalt. Alle lydene blir multiplisert til det uendelige. De store viftene i taket bråker noe helt sinnsykt de også. Jeg prøver å puste. Men brystet mitt er blitt veldig trangt. Jeg får nesten ikke inn luft.  Hjertet banker rasende fort. Fortvilet ringer jeg til eksmannen min. Jeg skriker høyt inn i telefonen i fullstendig ukontrollert panikk. Heldigvis har han jobbet med sikkerhet og er vant til skumle situasjoner. Han forblir helt rolig og gir meg anvisninger. 

Jeg skal kjøre ut på sidestripen. Stoppe bilen. Tårene bare spruter ut av ansiktet mitt nå. Han ber meg skru sete helt bakover, ta føttene høyt opp og drikke vann. Jeg hyperventilerer fortsatt og har null kontroll. Jeg hører bare på stemmen hans og følger anvisningene. Han fortsetter å snakke rolig med meg til jeg plutselig merker at det grå tåke av angst har løftet seg. Bilene suser forbi meg i en rasende fart. Jeg kommer meg nok aldri ut av denne tunnelen igjen. Må bli her og vente til å bli hentet av en ambulanse. Men han fortsetter bare å¨snakke med meg. Etter mange minutter roer hjertet mitt seg. Pulsen går nedover. Skjelvingen opphører nesten. Men tårene strømmer fortsatt nedover ansiktet mitt. Utrolig nok klarer han å overtale meg å gasse på og å kjøre ut i vanlig spor igjen. Jeg trodde ikke det var mulig. Alt er bare psykologi. Han har reddet livet mitt denne dagen. Og man kan si hva man vil om han, jeg kommer aldri til å glemme hva han gjorde for meg da. 

Jeg visste hvem jeg måtte ringe. Og han tok telefonen med en gang. Tunnelskrekk. Jeg vet ikke om dere har hørt om det før. Helt siden jeg ble alenemor i 2004 har jeg slitt med panikkangst. Knyttet til flyreiser, motorveien og tunneler. Jeg føler at jeg er en belastning for mine nærmeste. De som støtter meg og er der for meg. De som holder hånden min når jeg gråter. De som klemmer rundt meg når angsten rister meg. De som bruker sin egen ro og kontroll til å hjelpe meg. Dere: tusen takk! Dere aner ikke hva det betyr. Jeg gråter mens jeg skriver dette her. Men jeg gir meg ikke. Jeg lar ikke angsten vinne. Åh nei. Jeg konfronterer den. Jeg utfordrer meg selv. Jeg gjør små skritt. Jeg henter meg tips. Ikke snakk om at jeg gir opp friheten min for angstens skyld. Men dere som aldri har hatt panikkangst: det er slik det føles. Det er dødsangst og den er fullstendig irrasjonell. Ikke behagelig. Om jeg ikke klarer å overvinne den selv vil jeg prøve hypnose. Sitter her helt utslitt etter jeg har skrevet dette. Min egen forklaring er at jeg må ha dødd i en tunnel i et tidligere liv. Hvem vet. 

Dere med angst: jeg forstår. Ikke la angsten vinne, ikke gi opp kampen om friheten din. Det er verdt det. Om vi begynner å unngå de skumle situasjonene så blir radiusen vi kan bevege oss på mindre og mindre. Ikke noe liv det er verdt å leve spør du meg. Og kjæresten min: takk for at du stiller opp for meg og får meg til å føle meg trygg og akseptert. Det hjelper meg mye i å overkomme angsten og å kunne være med på morsomme ting. Digg å sitte bak på ATV en med deg idag;) Det var GØY!

Nyt resten av søndagen dere<3

#angst #panikkangst #psykiskhelse #alenemor #tunnelskrekk #bil #flyskrekk #mentalhjelp

Bloggkrise

  • 11.02.2017 kl. 08:07

Broken pencil with metal sharpener and shavings.
 

Føler ikke at jeg kommer noen vei med denne bloggen. Nå har jeg snart holdt på med den i ett år og suksessen er uteblitt. Nesten alle tilbud jeg har mottatt i forbindelse med den har jeg avslått. Jeg har bare ikke tid. Jeg har ikke tid å lage en video av min familie for å være med i en TV serie. Jeg har ikke tid å dra i bloggeventer. Har ikke tid eller lyst å få reklame på bloggen. Jeg har ikke tid å ta et møte for å lage en reklamefilm. Alt dette krever at man gjør en innsats og jeg er bare ikke motivert nok. Så tenker jeg bare "Hva er målet her egentlig?" Hvorfor gjør jeg det? Bruker så enormt mye tid mens lesertallene bare ikke er bra. Kommer jo ingen vei. Faktum er jo at om man vil gjøre noe bra må man gi det 100%. Og jeg har bare veldig mange ting i livet mitt som krever min tid. Jeg har barna, jobben og et liv ved siden av. 

Så jeg går med tanker om å legge opp for godt. Det er jo en prosess, en tankeprosess. Skal jeg heller gi mer energi til jobben min og gjøre det bra der? Jeg kan jo ikke gjør alt! Hver morgen bruker jeg nesten en time på bloggingen. På kvelden minst en halvtime. I tillegg gjelder det egentlig å konstant være klar for å bli tatt bilde av. Og jeg HATER å bli tatt bilde av. Jeg vet at jeg har noen fans og faste lesere. Som hadde blitt skuffet om jeg hadde lagt opp. Men allikevel. Jeg er et målorientert menneske og kan godt jobbe mot et mål. Er bare forvirret nå og må få sortert tanker. Kanskje bloggingen bare var en fase? Og i tillegg er mitt hovedtema i ferd med å bli borte. Når jeg eventuelt flytter sammen med kjæresten er jeg ikke alenemor lenger. Og ikke alt må gå mot et mål. Noen ganger gjør man ting bare for moro skyld. Men da er det lite morsomt når lesertallene faller. Jeg vet bare ikke. Noen tanker?

Det er også litt kjipt når jeg ser hvordan andre starter å blogge og med engang hopper på det nivået som jeg har jobbet snart et år for å komme til. Da tenker jeg at det kanskje ikke er meningen at jeg skal få suksess med det? 

 



Eller er jeg bare utålmodig nå?

#blogg #krise #alenemor

Alle delinger blir satt pris på!

Følg Freshsister på Facebook!

Les også bloggen til kjæresten min http://langelandene.blogg.no


 

Mamma, du har det så lett

  • 09.02.2017 kl. 06:58



 

Det eneste du må passe på er å være på jobb kl halv ni hver morgen, ellers har du ingenting å gjøre og ingen bekymringer. Dette var et utsagn av tenåringen i huset. Men livet er ganske hektisk altså. Er i uken med kun et barn og da storejenta. Hun og jeg har godt av å være litt alene sammen, lillebror krever nemlig fryktelig mye oppmerksomhet av meg. Så vi spiste pannekaker til middag og bare skravlet masse. Jeg er jo sjeleglad når jeg blir fortalt ting. Det er godt å kjenne på at vi bryr oss om hverandre opp i alt tenåringsstyret. Merkelig at jeg ikke kjente henne for 14 år siden når jeg nettopp hadde kommet meg til Norge....Igår var dagen noe hektisk igjen og det blir det idag også. På morgenen ringte mobilen og det var en kunde. Han ville gå gjennom tegningene og forslaget mitt. Ikke alltid lett å få gjennomslag for ideene sine. Men til syvende og sist skal jo kunden bli fornøyd og det er det som teller. Han ba meg gjøre noen endringer og det kjapt. Når jeg kom tilbake på kontoret skulle jeg egentlig handle til lunsjen. Men det hadde blitt sent og Kiwi kortet vårt var borte. Da fikk jeg nok og avtalte med sjefen at jeg fra nå av bestiller maten hos Kolonial.no.

Har jo fått en del flere oppgaver nå og mathandlingen stjeler en masse tid. Så den første leveringen skjer idag og det gleder jeg meg stort til! Nå må jeg både få ferdig tegninger og den tjukke bilagspermen idag samt jeg meg må til tannlegen og har et møte etterpå. Nesten umulig å få til alt dette. Søren. Må vel jobbe litt over jeg da. I tillegg tuller bilen min igjen. Låsen på førersiden har fryst fast igjen og jeg må klatre inn fra passasjersiden. Tryna jo nesten noen ganger. Lei av denne kulden nå. Jeg begynner å bli klar for vår! Nå har det også begynt å bli glatt igjen. Fy søren! Det eneste hyggelige er at jeg kanskje skal gå på ski med kjæresten og barna hans i helgen. Nå må jeg faktisk komme meg avgårde til tannlegen, må jo være hos henne i Ski kl 8. Og egentlig har jeg veldig lyst å trene ikveld men det igjen kræsjer med madammens kjøring til og fra jobb. Jaja, det er ikke alltid lett å få til ALT. Dere får ønske meg lykke til med dagens prosjekter, jeg har ihvertfall sovet godt og er klar som et egg. Ha en produktiv torsdag dere<3

#alenemor #hverdag #tidsklemme #jobb #barn #tenåring #vinter #bil

14 år i Norge - slik var min første dag

  • 08.02.2017 kl. 07:16






Igår hadde jeg mitt 14 årige jubileum i Norge. 7. Februar 2003 kom jeg hit. Med Kiel fergen. Det var en kald dag og masse masse snø. Spent sto jeg på dekket av fergen når den kjørte sakte inn i den isete Oslo fjorden. Ved siden av meg faren til min datter som er fra Bergen og min kjære lillebror. Vi tok en røyk. I bunnen av fergen sto transporteren vi hadde leid i Tyskland og som broren min skulle kjøre tilbake. Operaen var ikke bygd enda. Jeg husker at jeg synes det var veldig vakkert men fryktelig kaldt. Hadde jo kun vært i Norge om sommeren frem til da. Kulden tok tak i meg og ville ikke gi slipp. Det var tidlig morgen og mørkt. Etter vi var fremme tok det en stund å komme seg gjennom tollen. Det var mye venting. Endelig fikk vi kjøre. Brøytekantene var høye og når vi kom frem på Høvik i Bærum slet vi ordentlig med å komme oss opp vinterveiene. Jeg husker søte fargerike husene med fyr i peisen. Det var et koselig sted å komme til. 

Huset var ganske nytt og fint men vi skulle bare leie sokkelen. Og den var mye mindre enn vi hadde antatt. Kusinen til samboeren min hadde sett på den og godkjent. Soverommet luktet ikke særlig godt men men. Vi begynte å tømme transporteren. Leiligheten var iskald siden gulvvarmen ikke var slått på. Vi brukte stekeovnen til å få inn varme haha. Når transporteren var tom var leiligheten omtrent fylt topp til taket. Broren min dro og jeg kjente tårene presse på. 

-Skal du forlate meg her i dette kuldehullet? 

Men beslutningen var jo tatt, jobben og leiligheten var sagt opp, pengene brukt. Det var ingen vei tilbake. Bilen og han bare forsvant ned bakken. Vi gikk inn og begynte å pakke ut. Handlet sikkert noe mat etter en natt med lite søvn. Helt slått ut og kald. Mer husker jeg ikke av denne første dagen. Dette var starten på et stort eventyr. Lite ante jeg hva jeg hadde i vente. Jeg har alltid vært eventyrlysten. Pushet meg selv til mine grenser. Men det betyr ikke at det ikke var tøft for meg. 

#norge #snø #vinter #ferge #kielferge #oslofjord #transporter 

Ikke be om likestilling hvis du ikke engang gidder å ta førerkortet

  • 06.02.2017 kl. 07:01



 

Dette innlegget vet jeg at mange damer kommer til å bli fornærmet av. Men jeg føler for å si det. Og noen ganger må vi få høre en ubehagelig sannhet. Dette er noe som jeg bare ikke kan forstå. Og ja jeg vet det kan være mange grunner for hvorfor man ikke tar førerkortet. Men jeg er her nå for å si til dere at dere ikke seriøst kan mene at dere skal være likestilt om dere gjør dere avhengig av en mann resten av livet fordi dere ikke gidder å ta førerkortet selv. Min mamma har heldigvis oppdratt meg til å bli en like selvstendig og tøff dame som hun selv er og jeg har planer om å gjøre det samme med min datter. Slutt å sutre. At det er for dyrt, at du er redd, at du ikke vil komme utenfor din komfortsone. Slutt å påstå at du trives med å være uselvstendig og at det er så koselig at mannen kjører. Du vet selv at dette egentlig er tullprat. BS. 

Norge er et land som skilter med å være fremst på likestilling. Selv har jeg vokst opp i Tyskland hvor likestillingen ikke er like bra enda. Men når jeg kom til Norge var jeg helt SJOKKERT over hvor mange kvinner ikke tar førerkortet. Det er ufattelig for meg. Du kan ikke seriøs forvente at  du kan bli likestilt når du ikke engang kan kjøre bil selv. Jeg skjønner det bare ikke. Noen må ta på seg oppgaven å si dette høyt:"TA DETTE FORBASKETE FØRERKORTET! Slutt å sutre over hvor vanskelig det er å ikke ha førerkortet. Ikke ha egen bil." Jeg kjenner en annen mor som ble skilt akkurat som meg. Hun hadde det ikke særlig bra og mannen hennes hadde forlatt henne på en utrolig kjip måte. Hun satt igjen med hus og to barn som var aktiv i idrett. Hun klaget en del. Vi møttes ofte på toget fordi jeg ikke hadde bil i en kort periode. Hun jobbet heller ikke mye fordi hun var psykisk langt nede. Alt det der er greit og jeg forstår. 

Men på et eller annet tidspunkt må man ta seg selv i nakken og ta tak i livet igjen. Det er ikke lov å legge seg ned og gi opp. Jeg så opp til henne allikevel fordi hun er en fantastisk dame. Og hun så vel opp til meg som har førerkort og jobber til tross for en tøff skilsmisse. Og noe må ha skjedd under våre samtaler på toget. Jeg møtte henne flere år senere og hun fortalte at hun hadde nå tatt førerkortet og kjøpt seg bil. Dere skulle bare sett hvor utrolig stolt hun så ut. Lykkelig. Selvsikker. Uavhengig. Om jeg har hatt noe som helst med dette å gjøre vet jeg ikke. Men kanskje jeg har sådd et frø med inspirasjon i min tid. Bare det å ikke ha forståelse for hvorfor man ikke tar førerkortet kanskje. Dere. Her i landet er det altfor mye puter-under-armene-sying. Unnskyldninger. Mange kvinner er inkonsekvente. Dere skriker høyest når det gjelder likestilling men dere går ikke hele veien. Dere vil bare få men ikke gi det som kreves her. 

Det er ikke så vanskelig egentlig. Kom dere ut av komfortsona! Ta førerkortet! Prioriter det. Kanskje det er det beste dere noen gang vil ha gjort. Noe som ingen forventer at dere skal få til. Noe som vil styrke selvtilliten noe så innmari. Om du lurer på om du skal ta førerkortet: Gjør det! Alle dere som er 17 og vurderer å utsette å ta det fordi det er dyrt: Nei! Ta dette så fort som overhodet mulig. Skjerp dere! Mye det blir kastet bort penger på her til lands, blant annet russebusser. Mye unødvendig luksus. Men førerkortet det er faktisk ingen luksus. Så mange som bor utenfor byene i Norge. Og da trenger du førerkort om du vil ha et alright liv. Guri. Det er virkelig ikke så vanskelig. Kanskje dette er også en grunn til at så mange kvinner i Norge velger å bo i byene. Mens mange menn sitter på landet uten fru. Opp med rumpa og gjør det! Meld deg på idag! Finn noen å øvelseskjøre med deg. Om noen måneder kan du være den dama som eier egen bil og kjører forbi. Som får et nytt liv. Det finnes ingen unnskyldninger. Dette handler om prioritering. 

Nå er det sikkert mange som  blir sure på meg og som forteller meg alle sine unnskyldninger. Sorry jeg vil ikke høre dem. Har hørt alt før. Skjerp dere mine medsøstre<3 Jeg har tro på dere! Dere klarer dette!

#førerkort #bil #kvinne #likestilling #alenemor

Alle delinger blir satt pris på!

Følg Freshsister på Facebook!

Er du alenemamma? Bli med i vår Facebookgruppe "Lykkelige alenemødre"

BASISGARDEROBE À LA NICOLE!

  • 04.02.2017 kl. 09:41

Disse 10 ting bør hver kvinne ha i sin garderobe. Alltid ha noe passende å ha på til hver anledning, er ikke det et mål? Jeg tenker også hva min datter bør ha med som garderobe når hun en dag flytter ut. Når hun ikke vokser lengre er det greit å ha de klassiske plaggene som aldri går av moten. De må gjerne ha en god kvalitet, men må ikke. Se here it comes:

1. En klassisk hvit tskjorte



2. en klassisk hvit bluse



3. mørke jeans, disse er brukbare i flere sammenhenger



4. en klassisk fin blazer
 




5. en klassisk LBD little black dress á la Audrey Hepburn





6. en klassisk pump





7. en mønstret bluse med litt farger


8. knehøye støvler

 


9. klassiske sorte penbukser


10. et klassisk "pencil-skirt"  -  sort skjørt i knelengde

Dette er min versjon av de 10 essensielle klesplagg. Har du de på plass har du alltid noe å ha på deg. I tillegg trenger du nude undertøy, sorte strømpebukser, kanskje noen kardigan og flate sko, for eksempel ballerinasko eller pene joggesko. En sort ullkåpe skader heller ikke. Siden jeg har vokst opp i Europa med en far fra Paris og en mor fra Tyskland, samt at jeg har bodd i USA er nok mine tanker om garderobe litt mer klassiske og konservative. I fritiden kan man jo kle seg mye mer avslappet eller rocka. Men om disse ting er på plass kan du gå i bryllup, begravelse, på jobbintervju, i banken og så videre. Du vil da oppfattes som sofistikert og velkledd. Som noen som forstår de sosiale kodene og du vil få mer respekt. Angelina Jolie for eksempel som også er halvt fransk bruker en klassisk klesstil. Hun ser alltid utrolig vakker og sofistikert ut. Jeg eier det meste av basisgarderoben, bortsett fra høye sorte støvler. Måtte kaste mine siden glidelåsen ble ødelagt. Har bygd opp denne garderoben over flere år.

Nå må dere nyte lørdagen deres, ikke stresse for mye<3 Vi får snart besøk her samt at lillegutt skal til frisøren. Howdy;)

#mote #basisgarderobe #klassisk #lbd #alenemor 



 

 

When in Norway do as the Norwegians do

  • 03.02.2017 kl. 09:28




Det tenkte jeg igår når jeg sto dårlig kledd og kald mens jeg ventet fem og tjuve minutter på toget. Morgenens hendelser hadde plassert meg der. Til vanlig ville jeg jo kjørt bil men den gangen ei. Kledde meg litt dårlig og gikk intetanende ut av døren. Oi, kjempeglatt jo. Jaja. Skrapet tjukke lag med is, sikkert fem minutter per rute fra bilen. Satt meg endelig optimistisk og fornøyd i bilen for å rygge ut oppover den noe bratte innkjørselen. Klarte nesten å komme opp men så begynte jeg å skli ned naboens ustrødde oppkjørsel. Hadde det ikke vært for håndbrekken så hadde jeg nok fint kræsjet rett inn i huset hans.

Når første adrenalinet hadde lagt seg var det bare å parkere og mer eller mindre krabbe over isen til skolen. Vente på bussen som selvfølgelig var forsinket slik at jeg akkurat mistet toget. Tilbake til togstasjonen. Mens jeg frøs og kjedet meg, selvfølgelig var mobilen nesten tom for batteri i tillegg, fikk jeg øye på en norsk dame som stabbet fort opp og ned perrongen med sine piggete løpesko. Stort skjerf, varm jakke og hansker. Siden jeg var så kald og rimelig desperat lurte jeg på om jeg skulle gjøre det samme. Tiden gikk bare ikke og jeg hadde så ikke lyst på en ny forkjølelse. Tenkte at det ikke kunne skade. Flere folk som peste opp og ned. Og det funket! Jeg ble varm, tiden gikk superfort, jeg fikk trent litt og humøret ble bedre. Så ja, når du er i Norge, så gjør du som nordmennene gjør. Er jeg passe integrert nå?

 

Idag er alt bedre igjen og jeg er snart på vei til treningssenteret. Ha en super fredag, straks helg:)

#snø #is #norge #vinter #bil #alenemor #glattis #barn #helse

 

Sykdom, spinatpie og annet morsomt

  • 02.02.2017 kl. 07:12

Pie
Licensed from: Ockra / yayimages.com


Dagen igår gikk både som forventet og samtidig ikke. Den startet allerede klokka 04:00 med at lillegutt ble dårlig. Så sovnet vi igjen etterhvert og måtte så klart bli hjemme. Litt dumt fordi jeg må bli ferdig med noe på jobben. Lillegutt slappet av i sofaen mens jeg av en eller annen grunn begynte å se på skam. Etter episode 6 av sesong 1 skjønte jeg at jeg ikke kunne fortsette og halve dagen var borte. Blir jo helt hekta. Jeg måtte ut og kjøpe saltstenger og cola, det eneste som hjelper når en er så dårlig. Det gjorde jeg også da og når jeg hadde forsynt han med det vasket jeg håret mitt. Det tar gjerne en halvtime og mens jeg ante fred og ingen fare så stormringte telefonen min og mange meldinger kom inn. 

Åpenbart hadde Aleksander kommet og barna åpnet ikke døren for han. Litt stressa åpnet jeg. Som vanlig veldig koselig å se han. Nå måtte ting gå fort. Jeg hadde tenkt å lage vegetarpie etter en oppskrift fra Trines matblogg (oppskriften finner du HER og den bruker sikkert en time. Klokka var allerede 16:00 og frøkna skulle være på jobb klokka 17:00. Stress! Men så fikk hun pannekaker i mellomtiden og Aleks og jeg koste oss med å lage pie. Vi hadde planlagt å gå på et foredrag om mobbing på nett (Brukhue.no) men droppet det siden guttungen var dårlig. Mens pie`n var i ovnen ble guttene hjemme og jeg råkjørte frøkna på jobb. Det var et helt forferdelig vær ute igjen. Isregn og æsj. Grusen utenfor var utrolig glatt. Når jeg kom hjem igjen luktet det utrolig godt utenfor allerede. Men når vi skulle spise og kuttet av pien var bunnen helt våt. Det må ha skjedd fordi jeg ikke hadde tørket spinaten ordentlig. 

Pien gikk i ovnen igjen mens vi skravlet. Men når vi endelig spiste den var den utrolig god. Kan anbefales! Vi sATT OSS I SOFAEN MENS GUTTUNGEN fortsatt var slapp i sengen. Han drakk cola og vann og spiste saltstenger. Plutselig ringte telefonen min: det var min sjef. Han hadde låst seg ute av jobben med alle nøkler inne på kontoret. Det ville bety at han ikke kom seg inn hjemme og jeg råkjørte på kontoret igjen. Tenkte jeg kunne plukke opp snuppa i samme slengen. Jeg hjalp henne litt å bli ferdig og vi kjørte hjem igjen. Så går nå daggan folkens. Helt utrolig. Etter jeg hadde lagt min kjære barn prøvde Aleks og jeg å trekke ut sovesofaen for å teste om den fungerer. Jeg hadde i min tid satt den sammen men det var en krok jeg ikke fikk montert på. Jeg fikk bare ikke til. Og derfor triller den ene delen av sengen alltid ut. Ikke noe godt å sove på altså hehe. 

Men heldigvis er min kjæreste veldig handy og han mener han kan fikse den til neste gang. Ikke så lett når jeg er så trangbodd at jeg faktisk må dele soverom med min sønn. Litt vanskelig når en får seg kjæreste da. Da må mor vike på stuen med sovesofa. Nå må jeg komme meg av gårde, dra opp lillegutt og prøve å få gjort ting ferdig på jobben. Ha en flotters torsdag dere<3

#spinatpie #alenemor #barn #familie 

Freshsister

Her får du: -lese om min historie -tips for en bedre helse, se lysere på livet -vegetar oppskrifter -følge med på min hverdag som tysk/fransk alenemor -inspirasjon av interiørarkitekt -mote- og skjønnhetsinspo -lese tips om hvordan å trives som alenemor Er dette noe for deg? Velkommen! Kontakt meg på freshsisternorway@gmail.com

Søk i bloggen

Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no