Mistet jenta mi på Oslo S - terrorismen har gjort meg redd

  • 26.08.2016 kl. 18:00

Jeg tror hele tiden det verste. Det var røykutvikling og evakuering av et tog på Oslo S. Min datter på 12 og jeg ble skilt på Oslo S.

Jeg gikk på t banen men døren bare lukket seg uten henne. Jeg prøvde å åpne den men den bare kjørte igang.

Jeg så på hvordan jenta mi ble mindre og mindre. Gud så skummelt. Heldigvis hadde hun mobilen og ringte meg. Hadde det vært lille gutt så måtte jeg har trukket i nødbremsen.

Hun sto helt alene på en full plattform på Oslo S. Jeg gikk av på første og tok banen tilbake. Der sto hun og snakket med pappaen i telefon.

Subway station
Licensed from: oshe / yayimages.com

Så tok vi endelig neste sammen og møtte pappaen hennes med samboeren.

På et blunk kan man bli skilt fra sine nærmeste. Med så mye terror i nyhetsbildet tenker jeg på det.

Men jeg vil ikke spre frykt. Noen ganger blir jeg litt overredd.

Når jeg satt på banen uten henne. Når t-banen slukket lyset og det sto "titt-tei" istedenfor retningen på den.

Når jeg så en muslim som smilte veldig entusiastisk. Når jeg leste på VG.no at det har vært en smell i tunnelen og de vet ikke om det var en kortslutning eller noe annet.

Når jeg endelig så jenta mi klemte jeg henne hardt og slapp ikke armen hennes til vi satt inne i banen. Huff.

Det er ikke bra. Jeg skal gjøre en innsats for å ikke tenke det verste så fort. Og neste gang trekker jeg kanskje nødbremsa?! Hva hadde dere gjort?

#angst #terrorisme #oslos #familie #barn

Her er vinnerne av ukens blogg konkurranse

  • 26.08.2016 kl. 11:31

Som ukens blogg har jeg kåret katrinekri.blogg.no

Jeg har valgt hennes blogg av flere grunner. For det første liker jeg headeren, designet og oppbyggingen av bloggen. Den er rett og slett pen.

For det andre er jeg interessert i hovedtemaet hennes som er kosthold og trening.

Hun er en jente på 23 år som kommer fra den fantastiske sørlandsbyen Kristiansand. På denne bloggen kommer du til å se litt hverdag, trening og kosthold.

Hele blogger er pen og veldig inspirerende. Håper å se mer av denne bloggen fremover! Heia Katrine!

 

 

Ukens innlegg ble "I can`t take it anymore" fra keepingupwiththearmstrongs som du kan lese HER



 

Har fulgt bloggen hans en god stund og den får meg ofte til å smile. Innimellom har han sterke, personlige innlegg. Jason er en amerikaner på 42 år og har giftet seg med kjæresten fra nordnorge. Han blogger om sin hverdag som ansatt hos Rema 1000 i sentrum av Tromsø, hans sosiale engasjement og møter med blant annet narkomaner i butikken.

Innlegget oppsummerer frustrasjonen han har opplevd i løpet av de fire siste år som ansatt i Rema 1000. Han forteller at han er sliten og føler seg ikke satt pris på. Det er nok noe mange ansatte kan relatere seg til. Dessverre. Han lurer på om han gir opp om han ser seg om etter en annen jobb.

Jeg kan relatere meg til Jason siden jeg også har bodd i USA og jeg også har flyttet til Norge fra et annet land på grunn av kjærligheten.

Så heia Jason!

 

 

Ukens leser ble kjære vestfrøken som er så flink til å kommentere. Jeg liker hele bloggen hennes og hun vant nesten ukens innlegg for innlegget om alderforvirringen.



Hun er en jente på 31 fra Oslo og blogger om sine tanker og sin hverdag. Veldig sjarmerende blogg:) Heia Vestfrøken!
 

Jeg takker også alle andre som har deltatt i konkurransen:) Kan hende at det blir deres tur neste gang!

#ukensblogg #vinner #konkurranse #blogg #mammablogg

Min ubeskrivelige kjæreste

  • 26.08.2016 kl. 08:58

Dette skrev jeg når vi hadde kjent hverandre i to måneder.

Love
Licensed from: Stocksnapper / yayimages.com

1.6.

En kjærlighetserklæring til deg.
En dikt.
Min skatt.
Jeg er så glad for å ha møtt deg
Når andre spør meg om oss så blir jeg målløs
Finner ikke ord som beskriver det vi har
Men jeg kjenner en stor varme når du klemmer rundt meg
Jeg ler meg i hjel av dine små morsomheter som du sier med alvorlig stemme og ansikt
Du er den kjekkeste
Når jeg ser inn i øynene dine ser jeg kjærlighet 
De timesvise telefonsamtalene
Bare for å ha deg nær
Det er for tidlig
For å offentliggjøre
For tidlig for å bo sammen
For tidlig for å kunne dele livet
Hverdagen med deg
Men jeg gleder meg
Min ubeskrivelige kjæreste 
 
-
 

Når har vi allerede vært sammen i fem måneder. Det har vært spennende, fine og tøffe måneder.

Du er spesiell. Det vi har er spesielt. Denne gangen valgte jeg å følge magefølelsen.

Hver dag oppdager jeg nye fantastiske ting ved deg. JEG LIKER DEG. Du betyr allerede så mye. Selv om det ikke alltid er enkelt.

Jeg likte å våkne ved siden av deg hver morgen i ferien. Jeg likte å være mye med deg. Og så ble det litt for mye. Jeg trengte alenetid.

Jeg beundrer din mot og hvordan du jobber med deg selv. Din åpenhet og ærlighet. Din varme. Din omsorg.

Helt fra første dagen har jeg følt meg trygg med deg. Du er både mann og gutt. Jeg liker diskusjonene våre. De er intellektuelt stimulerende for meg.

Hodet ditt tenker så fort at munnen ikke klarer å formulere ordene samtidig. Og andre klarer heller ikke følge med helt. Jeg må bremse og stoppe deg. Spørre om hva du mener.

Det gjør jeg av respekt.

Fordi jeg bryr meg om hva du tenker. Du er også kompisen min. Akkurat passe mye. Det er viktig for meg. Det har jeg ønsket meg.

I tillegg synes jeg du er ruvende kjekk. Ikke at det spiller noen rolle. Men det hjelper så klart. Hadde du bare vært kjekk så hadde det ikke betydd noe. Men du fyller kjekkheten din med mening. Det er substans i deg.

Young Couple Walking In The Park
Licensed from: MilanMarkovic78 / yayimages.com

Veien vår er litt humpete. Jeg vet at du er utålmodig. Det er jeg også. Men å ta ting sakte er vår eneste sjans.

Det er ikke lett når man blir kjærester over 40. Når jeg har barn og du ikke har det. Men vi har noe å gi hverandre.

Jeg gir deg ro og struktur, du gir meg inspirasjon, eventyr, trygghet og god tilbakemelding. Selv om jeg ikke har bedt om den.

Jeg liker når du sier "det der lar du fint være". Det er så enkelt med deg. Jeg forstår ikke hinting og `hidden agenda`. Jeg liker at du sier ting rett ut. Det er så lett å forholde seg til.

Også er det fantastisk at du har bruk for mine egenskaper. At du trenger meg akkurat som jeg er.

Jeg vet ikke om vi kommer til å klare det. Men det er altfor bra for å ikke prøve<3

#kjæreste #familie #alenemamma #kjærlighet

 

NÅR DIN SØSTER BLIR NARKOMAN - 1992

  • 25.08.2016 kl. 15:00

Sterkt innlegg, ikke les dette hvis du er under 16.

Dette er et veldig ømt tema for meg. Så ømt faktisk at jeg har klart å fortrenge det i flere år. Jeg blir kvalm av å tenke på det. Blir kvalm av sprøyter og veldig berusete mennesker. Og veldig trist.

Min lillesøster, som kun er ett år og fire måneder yngre enn meg var min første bestevenn. Hun var mye mer vill og rampete enn meg. Problemer på skolen, mobbing, problemer med autoriteter. Det var en uro i henne som jeg ikke hadde. Hun følte seg tiltrukket av mørke skjebner.

Når vi var 12-13 år gamle så vi på filmen "Wir Kinder vom Bahnhof Zoo" hvor en ung jente blir narkoman i Berlin.

Jeg så den en gang, hun så den sikkert 20 ganger og ble helt fasinert.

Hjertet mitt banker og jeg blir skjelven av å skrive om det. Det er ikke ofte jeg prater om dette.

Men jeg vil dele. Kanskje noen andre har opplevd noe lignende og det føles godt å vite at man ikke er alene.

Jeg husker godt at jeg kom hjem en dag og kun lillesøster var hjemme. Jeg var 13, hun var 12. Jeg fortalte henne at mine klassekamerater hadde hatt fest og at de ble fulle. Hvordan de oppførte seg da og så videre. 

Så sa hun "mamma og pappa kommer ikke før om noen timer, la oss prøve å bli full."

Pappa hadde alltid en eller annen snaps og sikkert også vin. Jeg bestemte meg for å bare se på mens hun drakk seg full for første gang. Jeg synes det var skummelt. Hun begynte å oppføre seg merkelig og lo hele tiden. Til slutt sovnet hun og ble helt slapp. Jeg dro henne opp trappen og la henne over kanten til badekaret. Dusjet hodet hennes kalt. Så våknet hun og ble edru.

Ikke lenge etter begynte hun å røyk hasj. Med jevne mellomrom kom hun hjem full. En jente på 12.

Hun var jo min lillesøster, så kjent men samtidig så fremmed.

Jeg skjelver fortsatt og hendene mine er iskalde.

Så gikk det i noen år. Merkelige mennesker gikk inn og ut av huset vårt. Tømte hele kjøleskapet.

Vi begynte å savne penger. Sparegriser var tomme og større summer forsvant fra mammas veske. Hun var ofte borte flere dager på rad. Skolen var ikke noe tema for henne lenger.

Og en dag kom jeg hjem etter hun hadde vært borte igjen. Jeg kommer aldri til å glemme dette øyeblikket. Tårene triller nå mens jeg skriver dette.

Mamma og pappa sto på kjøkkenet.

"Vi må snakke med deg. Jeg ble ringt av sykehuset i Wuppertal for å hente henne. De ga meg jakken hennes i hånden. Når jeg så gjennom lommene så fant jeg en sprøyte."

Jeg husker at tiden sto helt stille. Jeg følte meg som om bakken forsvant under meg. Dette måtte være noen andre sitt liv. Dette kunne ikke skje oss.

Til slutt brøt jeg ut i gråt "Men hun er jo lillesøsteren min!". På dette tidspunktet var hun vel 17 år gammel.

Jeg ante ikke hvordan jeg skulle takle dette og hva det betydde.

Hun var inn og ut av avvenning i en periode, noen velmenende kristne prøvde å "redde" henne. Jeg husker at jeg begynte å røyke. Tenkte "Hvorfor skal jeg hele tiden være så perfekt og forbilledlig om søsteren bare driter i det."

Det ble en krykke for meg og en trøst. Jeg hang med venninner som også hadde "problemer" hjemme.

En dag ble det familiemøte igjen. Lillesøster var på rommet sitt. Pappa sa "Vi har besluttet at vi må kaste henne ut av huset. Vi vil beskytte dere andre tre søsken".

Så vondt det føltes må jeg si at jeg var så glad for at pappa tok tak og tok en tøff beslutning. Mamma gråt.

Vi gikk samlet på rommet hennes mens pappa ba henne flytte ut øyeblikkelig. Hun var veldig sint. Det var vondt men jeg følte meg trygg igjen for første gang på en lang stund.

Vi fortsatte å leve livene våre.

Mamma sa engang "Når jeg er ute om kvelden og kjenner at jorda er frossen, så lurer jeg på om hun fortsatt lever." Hun slet veldig. Men fant noe trøst i hestene sine<3

Nå hvor jeg er mor selv kan jeg tenke meg hvor ille dette må ha vært for henne.

Jeg ble ferdig med videregående og flyttet til USA i ett år. Hadde det gøy, reiste, festet med venninner, dro på konserter, lo og ble kjent med hvem Nicole egentlig er. Uavhengig av dramaet hjemme.

På et tidspunkt spurte noen meg om jeg har søsken. Plutselig kom jeg på at jeg faktisk har en lillesøster som det ikke går bra med. Jeg skammet meg. Tenkte at sånt bare skjer i dårlige familier. Fortalte ingen om det.

I dag vet jeg bedre. Og det er stor hjelp i å være åpen og dele vondt med andre.

Årene etter gikk uten at jeg så henne en eneste gang. Ingen visste om hun fortsatt var i livet. Jeg kom tilbake til Tyskland, flyttet for meg selv, begynte å studere og fikk meg samboer.

Samboeren foreslo en dag at jeg skulle ta opp kontakten med henne. Jeg bare stirret på han med store øyne "Er du gæren?".

Men så ble det til at han overtalte meg til å ta kontakt og invitere henne hjem til oss.

Så møtte jeg henne for første gang på 7 år: hun var fortsatt den gamle men så medtatt ut. Det lange mørke håret var bleket, ansiktet var oppblåst. Hun luktet alkohol. Hadde mange vinflasker i sekken og tømte dem mens hun satt i stuen vår.

Hun fortalte at hun hadde flyttet til Nederland, funnet "kjæreste" som egentlig var en hallik. De var mye på rømmen. Etter at hun dro følte jeg meg utslitt.

Fra denne tiden hadde vi sporadisk kontakt. Hun flyttet tilbake til Tyskland. Møtte en engel av en sosialarbeider som forandret livet hennes. Begynte på Metadon og fikk mer og mer kontroll over livet sitt. Men var fremdeles avhengig av alkohol.

Det gikk enda flere år hvor hun kom mer og mer tilbake til oss. Jeg er så takknemlig. For at jeg har fått lov å beholde henne. At hun kom tilbake. Hun var virkelig motivert og tok opp fag på skolen, ble ferdig med videregående og tok lappen.

I tillegg hadde hun jo pådratt seg Hepatitt C men ble faktisk frisk av det på mirakuløst vis. Dette er jo en sykdom som ikke forsvinner av seg selv. Men den gjorde det for henne.

Jeg er dypt takknemlig. Vet om flere som det ikke har gått  like bra med. I dag lever "hun" et noenlunde lykkelig liv.

Del gjerne, vi trenger mer åpenhet rundt tabu temaer.

Følg freshsister på Facebook, Instagram og Pinterest!

#narkoman #søsken #alkoholisme #helse #mamma #blogg #heroin #søster

Spennende ting skjer - min bloggreise

  • 25.08.2016 kl. 07:41

I går ble jeg kontaktet av en aktør. Dette kommer til å gi meg større publikum og mulige etterfølgende sponsoravtaler.

Jeg var helt i hundre i går etter eposten og skryten.



 

Dette her er min andre blogg. Fra 2009-2011 drev jeg en interiørblogg hvor jeg dokumeneterte oppussingen i vårt hus. Jeg koste meg mye med den men så kom skilsmissen.

Vi bestemte oss for å selge huset og jeg flyttet i en bitteliten mørk leilighet. Der var det nesten umulig å ta gode bilder samt at jeg ikke hadde noe mer å blogge om.

Bloggen ligger fortsatt ute men det har ikke blitt skrevet noe siden 2011.

Men min "bloggetrang" fortsatte og jeg hadde også lyst å skrive om mer forskjellige ting. Bloggverden forandret seg i mellomtiden og folk ble mindre overfladiske og mer personlig. Noe som krever enormt med mot. Jeg har alltid vært fan av Sophie Elise fordi hun gir så mye av seg selv.

For cirka et år siden lagde jeg meg ny blogg etter telefonsamtale med Nettavisen hvor jeg ble oppmuntret til det. Men det foregikk mye i mitt personlige liv, blant annet var jeg på jobbsøk og bloggen bare lå der uten et eneste innlegg.

For noen måneder siden tok jeg for morros skyld en test "Hva  trenger du for å bli toppblogger?". Og resultatet var at jeg allerede har alt som trengs.

blog
Licensed from: gunnar3000 / yayimages.com

Teit, jeg vet men denne testen ga meg et lite dytt og gjorde at jeg satte i gang på alvor. Jeg la ut link til bloggen på Kvinneguidens rampelys forum og ba om konstruktiv kritikk.

Den fikk jeg i massevis og bortsett fra en dumm kommentar kunne jeg bruke kritikken til å gjøre bloggen bedre.

Og snublet fremover. Men etter hvert er jeg blitt tøffere når det gjelder deling. Jeg har noen regler om hva jeg aldri deler og hører med de personene det gjelder.

Ønsker ikke barna at et innlegg skal publiseres, så gjør jeg det ikke. Det er ikke verdt det.

Men bloggingen gir meg så mye glede. Selv om jeg investerer mye arbeid og tid så føles det ikke som arbeid. Jeg er supermotivert fordi jeg virkelig brenner for dette.

Som alenemamma ville jeg gjerne bygge en platform hvor alenemødre kan dele erfaringer og gi hverandre tips. Det å være alenemamma blir jo dessverre mer og mer vanlig, og siden jeg har vært alene så lenge, har jeg samlet mye erfaring. Her ønsker jeg at vi kan bidra til å gjøre livene til hverandre bedre.

Jeg vil at vi skal være lykkelige alenemødre som gjør det allerbeste ut av vår situasjon. Her er det mange gode forebilder som vi kan lære av.

 

Happy women forming a huddle
Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com

Avslutningsvis vil jeg bare si at jeg er så utrolig glad over all tilbakemelding jeg får. Den viser meg at jeg er på riktig plass.

Jeg er så glad og stolt over at en aktør har "oppdaget" freshsister bloggen og ønsker å gjøre mine innlegg tilgjengelig for flere.

Håper at dere har lyst til å bli med på min reise videre. Og tusen takk for at dere leser og kommenterer. Uten dere hadde ikke dette vært noe vits i.

Ha en fantastisk torsdag og nyt de små fine øyeblikkene:)

#blogg #mammablogg #alenemamma #freshsister #publikum

 

 

VIL DU BLI UKENS VIL DU BLI UKENS BLOGG?

  • 24.08.2016 kl. 18:41

Kanskje det er din tur denne gangen?

Legger ut innlegget på nytt siden konkurransen fortsatt pågår.

Bare legg igjen en kommentar og følg bloggen min her på blogg.no eller lik siden min på Facebook:)

Så skal jeg sjekke ut bloggen din. Jeg kårer ukens blogg, ukens innlegg og ukens leser!

Gleder meg sånn til å bli kjent med dere.

Ha en super lørdag i dag og husk å nyte livet!

#konkurranse #vinner #ukensblogg #mammablogg #alenemamma #freshsister

Jeg vil ha et hus for pokker!

  • 24.08.2016 kl. 08:08

Hele tiden er min tenåringsdatter rundt meg og jeg irriterer meg over rotet hun skaper overalt.

Vi bor i for liten leilighet altså. Med bare et bad.

Og dette badet er opptatt og låst konstant.

Jeg vil ha et hus for pokker!

Attractive Businesswoman In Front of Nice Residential Home
Licensed from: Feverpitched / yayimages.com

Ønsker mitt eget rom, 2 bad og litt mer plass for å slippe å gå oppå hverandre hele tiden.

Vet ikke helt hvordan jeg skal få det til men jeg vil og jeg skal få oss et hus!

For å kunne blogge er jeg avhengig av å få alenetid, sånn at jeg kan gå "in the zone". Jeg må kunne få fred og gå inn i hodet mitt, spasere rundt og se hva som befinner seg der.

Kommer noen brautende inn og spør et eller annet, mister og knuser ting på gulvet, stresser og krever ting av meg så blir jeg revet ut av hodet mitt, hentet tilbake på jorden.

Og da blir det bare overfladiske innlegg.

Jeg er også avhengig av å ha det ryddig og rent rundt meg for å fungere. Ser jeg på rot blir je konstant plaget av det.

Min datter er en kreativ og flott sjel som ikke er avhengig av å ha det ryddig rundt seg. Jeg kunne aldri bodd på rommet hennes. Hun er også flink til å rydde, det bare varer ikke så lenge.

Hun får stort sett lov å ha det på rommet som hun vil. Men hver gang jeg må inn der for å levere rene klær så må jeg prøve å ha øynene mest mulig lukket. Og prøve å ikke tråkke på noe.

fashion victim kid girl wardrobe messy backstage
Licensed from: lunamarina / yayimages.com

Skjønner ikke at det er mulig.

Er litt frustrert over dette.

Som skilt uten å ha arvet noen ting og etter en økonomisk tøff skilsmisse blir det vanskelig å kjøpe meg hus. 
Men jeg gjør små skritt hele tiden og snart skal jeg snakke med banken om boliglån. 
 
Ei heller vil jeg bo på landet. Må bli et rekkehus tenker jeg.
 
Men dessverre har prisene steget så vanvittig mye i det siste, så jeg vet ikke. 
Men jeg gir ikke opp!
Aldri! Jeg nekter å gi opp!
 
Ha en flott dag dere! Er det flere alenemødre er som har utfordringen med for liten plass? Hvordan løser dere den?
 
#alenemamma #hus #økonomi #mammablogg #blogg #barn #rot #orden #plassmangel

Hvilken brille skal jeg velge?

  • 23.08.2016 kl. 19:11

Dere må hjelpe meg!

Jeg må se sannheten i øynene: I need glasses.

Allerede for to år siden tok jeg en synstest. Den viste at jeg trenger briller både for å kjøre bil og for å lese.

Composite image of smiling hipster woman holding book belt
Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com

Mye vondt i hodet og i øynene i det siste har tvunget meg til å ta tak. Etter mye tenking har jeg bestemt meg for progressive briller, istedenfor 2 par ulike.

Det at de er fryktelig dyre har hindret meg i å kjøpe, men nå har jeg oppdaget en nettside som påstår de kan gi meg dem til 395,- inkludert alt.

Nå må jeg bare finne riktig modell og farge.

Siden jeg kler varme farger, bør jeg muligens velge en som er brun. Men jeg kler også svart så det er en mulighet.

Min ansiktsform er oval og jeg kler nok briller med ovale og runde former, som er litt store.

Beklager utrolig dårlige bilder, på grunn av tekniske problemer med paden min får jeg ikke tatt bedre nå.

Hvilken modell skal jeg velge?

 



Vær snill og legg igjen en kommentar med din favoritt! Det hadde virkelig hjulpet å høre noen andre meninger.

Tusen takk og jeg håper dere har en fantastisk avslappende kveld:)

#freshsister #brille #helse #mamma #syn #mote #innfatning #blogg #mammablogg

 

A good man has left the Earth

  • 22.08.2016 kl. 17:35

Min tidligere (ste) svigerfar døde i går. Det er veldig trist. Han ble jo bare 72 år gammel. At det kan gå så fort. 

Han virket alltid så frisk, blid og oppegående. Han var faktisk den som var hyggeligst mot meg av hele familien. 
Også er jeg lei meg på veiene av min tidligere svigermor som var så lykkelig med han. Hun er også farmoren til sønnen min.
Og på veiene av eksmannen min. Alle var glad i han, man måtte bare det. Det er sjokkerende. For 2 år siden fortalte farmoren til sønnen min at de to hadde slanket seg og det var så gøy. 
Dette er kjempetrist. 
 

Planet Earth and Moon
Licensed from: cookelma / yayimages.com

For 7 måneder siden fant de kreft hos han med spredning. Livet hans var ikke til å redde. 
Livet er så urettferdig. Hvorfor må gode mennesker dø tidlig? 
Han er savnet. 
Som jeg forsto kom han inn i familien litt før meg. Og han spredte bare glede. Han var så positiv. 
 
Må si det er litt spesielt å dra i begravelse som eks mens min eksmann sitter med sin nye familie og vår sønn.
Men store ting i livet er større enn formaliteter. 
 
Livet er skjørt og det er ingen selvfølge at vi våkner frisk hver morgen.
I det ene øyeblikket en mann som står midt i livet, engasjert i jobb, lykkelig med hus og samboer, barn og barnebarn samt venner, i det neste øyeblikket syk og død.
 

Angel at sunset
Licensed from: adrenalina / yayimages.com

Han har vært en engel på jord, nå er han en engel i himmelen.
 
Klem litt ekstra på de du er glad i. Si til noen at du er glad i dem. Si til noen at du setter pris på dem. Tilgi noen som har bedt om det.
Spread the love<3
 
#død #kreft #sykdom #familie #blogg #mamma

Fargeanalyse på meg

  • 21.08.2016 kl. 10:33

Tro det eller ei, analysen på meg selv var ganske vanskelig.

Jeg er nemlig mellom varmt og kaldt. Lenge har jeg visst at jeg er en høsttype men også har jeg en del vintertype i meg. Nemlig er det noen farger for høsttypen som ikke kler meg og derimot en del av de klare kaldere vinterfargene.

Har en varm undertone i huden, grønn brune øyer og brunt hår.

Så endelig vet jeg nå at jeg er en deep eller dark Autumn.

Se her:



Men allikevel synes jeg det er ganske vanskelig å kle meg etter disse fargene. Veldig mye i min garderobe er svart og grått.

Hvordan skal jeg kle meg i alle disse fargene uten å se ut som en klovn som har paret seg med en regnbue?

Noen forslag?

Enn så lenge prøver jeg å bruke Penelope Cruz som et stilikon. Hun gjør en ganske god jobb!



Ha en fin dag videre!

#fargeanalyse #deepautumn #høsttype #farger

 



 

Endelig tok jeg SPACESHOTen

  • 21.08.2016 kl. 09:30

Det er ingen hemmelighet at jeg er en pyse. Men allikevel lever jeg etter mottoet "I`ll try everything once".

Dette har ført til at jeg har ridd på elefant, kamel, kjørt firehjuling og gokart. Og mye annet rart. Det merkelige er at jeg er en pyse men samtidig liker action og et adrenalinkikk.


 

Ziplining og spesielt fallskjermshopping har lenge vært et ønske.
Man kan overtale meg til det utroligste, så lenge det bare er "EN GANG".

I går var vi altså på Tusenfryd og da prøver jeg å ta noe jeg ikke har tatt før, hver gang. Sønnen min er enda mer engstelig enn meg mens datteren min er en  tøffing.

Guttungen ventet utenfor gjerdet og frøkna og jeg sto i køen i en evighet. Akkurat lenge nok for å grue meg helt voldsomt, bli kvalm, skjelven, angre meg og ville rømme, bli sur på henne for at hun alltid overtaler meg til å bli med på ting jeg ikke vil og å bli svimmel. Jeg var helt overbevist at jeg både kom til å kaste opp og få nakkesleng.

Når vi endelig satt på den greia var jeg helt skjelven og ville bare få det overstått. Hadde fått streng beskjed av frøkna å holde øynene åpne.

Og sånn gikk det: Det var jo bare sååååå deilig! Og for en utsikt. Jeg hadde gruet meg for ingenting, det var faktisk ikke skummelt i det hele tatt. Bare deilig. Hadde ikke køen vært så lang så hadde jeg tatt den om og om igjen.

Ble litt stolt når snuppa fortalte at pappaen hennes holdt øynene lukket hele tiden fordi han var så redd. Hehe;) Og hun var jo så glad for at jeg ble med på noe som hun synes var gøy.

Så det var win - win.




Hva kan jeg si ellers om dagen i går? Vi startet veldig sent siden vi alle var trøtte. jeg sto sikkert i en time og forberedte grønnsakslasagnen mens begge barna proklamerte at de IKKE hadde lyst å dra på Tusenfryd og himmlen stadig truet md regn.

Men vi hadde billettene og jeg dro med mine 2 motvillige esler. Vi fikk en fin dag til slutt.

Nå har jeg ved en feil nettopp slettet halve innlegget og har ikke lyst å skrive alt på nytt så da stopper det her;)

#tusenfryd #spaceshot #marihøne #barn #mamma #blogg #alenemamma

 

 

Den evige klesvasken

  • 20.08.2016 kl. 10:24

Klesvasken og jeg, vi har vært i et forhold i mange år. Jeg ville kalle det et hat - elsk forhold.

Føler jo at vi begge har en pågående konkurranse, hvem som er raskest. Stort sett vinner klesvasken. Forholdet vårt har alltid vært anstrengt men etter jeg fikk barn har jeg virkelig vurdert å gå fra hele klesvasken hver dag.

Tror han aner ingenting. Klesvasken er bare egoistisk. Den tenker ikke på andre, bryr seg ikke om hvordan jeg har det med han. Den bare vokser og vokser og når jeg endelig har nådd bunnen av kurven så ler den meg høyt i ansiktet når den har fylt seg igjen på magisk vis.

I dette forholdet kan jeg ikke vinne.

Young Housewife Ironing The Laundry
Licensed from: MilanMarkovic78 / yayimages.com


 

Laundry Basket
Licensed from: Kitch / yayimages.com


 

Men frem til nå har jeg vært trofast og ikke gått fra han. Noen ganger elsker jeg klesvasken, men det er mest når han er borte.

Er det flere her som er i et ulykkelig forhold med klesvasken?

Noen andre ganger, det vil si når jeg har vunnet over han, da elsker jeg ham. Det er når kurven er tom, alle klærne ligger brettet og duftende i skapene.

Det vil si nesten aldri.

Jeg tror noen ganger at klesvasken gjør narr av meg. Jeg løper frem og tilbake for å prøve å lure han og vinne. Så snur jeg meg og han har vokst til gigantisk størrelse bak ryggen min. Jeg synes han er slem.

Jeg skal foreslå at han og jeg går i parterapi. En stol for meg og en stol for skittentøyshaugen. Får se hva terapeuten foreslår.

Jeg regner med at han vil be klesvasken å skjerpe seg. Håper ikke jeg må skjerpe meg også;)

For noen dager kom det fra min 12 år gamle datter:

-Du er nødt til å vaske masse klær!

-Hva? Kurven er jo tom!

-Men mamma, klærne ligger jo på gulvet på rommet mitt så klart!

Nyt lørdagen og konkurransen med klesvasken dere;)

#mamma #mammablogg #klesvask #husmor #husarbeid #parterapi

 

 

 

VIL DU BLI UKENS BLOGG?

  • 20.08.2016 kl. 09:18

Kanskje det er din tur denne gangen?

Winners against oktoberfest graphics
Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com

Bare legg igjen en kommentar og følg bloggen min her på blogg.no eller lik siden min på Facebook HER

Så skal jeg sjekke ut bloggen din. Jeg kårer ukens blogg, ukens innlegg og ukens leser!

Gleder meg sånn til å bli kjent med dere.

Ha en super lørdag i dag og husk å nyte livet!

#konkurranse #vinner #ukensblogg #mammablogg #alenemamma #freshsister

 

I`ve been through hell and back - en skilsmisse

  • 19.08.2016 kl. 20:16

Endelig gift med drømmemannen min. Vi hadde kjøpt oss hus, fått en sønn og bodd sammen i 5 år. Min redder.

Han som kom som et lys inn i livet mitt. Som jeg elsket så mye.

Han.

Han gikk fra meg.

Han ga opp alt vi hadde bygd oss opp.

Jeg ringte han fra jobbturen på Norefjell hotell fordi jeg hadde en dårlig magefølelse.

Han sa at han ville skilles. Jeg måtte sette meg. Gulvet bare forsvant under meg.

Vi hadde nettopp kommet til dette kule og vakre hotellet hvor vi skulle kose oss og feste.

Kollegaen min som jeg delte rom med kom inn. Hun spurte meg et eller annet og jeg hørte ikke hva hun sa.

Men jeg visste at vi skulle ut av rommet og spise middag. Jeg var kvalm. Trodde jeg måtte kaste opp. Jeg bare satt en fot foran den andre og gikk.

Spiste kjapt og nesten ingenting med de andre uten å smile. Uten å si et eneste ord til noen. Jeg klarte ikke å snakke. Fordi det hadde formet seg en stor klump i halsen min.

De andre var i topp humør, drakk vin og begynte å bli høylytte.

De dro meg med til klubben i underetasjen. Jeg kunne ikke. Ville ikke. Snek meg unna og på rommet. Bare la meg på sengen.

Kunne ikke gråte heller. Ingenting var mulig. Alt var over. Min store kjærlighet hadde gitt oss opp. Drømmen vår, familien vår, sønnen vår. Alt vi hadde bygd opp.

Huset vi hadde pusset opp til mange penger og med mye kjærlighet.

Alt jeg hadde gitt. Jeg hadde ingenting igjen. Visste ikke hvem jeg var lenger. Jeg hadde gitt ham alt og enda var det ikke nok.

Han så meg ikke, hørte meg ikke. Han kjente meg ikke engang. Han bare forsto en fjerdedel av hvem Nicole var. Fordi jeg er mye dypere enn han og han hadde ingen kapasitet til å forstå meg.

Jeg følte at jeg måtte skrike til ham for å bli hørt.

Som om jeg bare var der til pynt. som bare skulle fungere og gjøre alt.

Mistet meg selv fullstendig. Jobbet hardt for å holde alt sammen. Men jeg skal ikke gi ham all skylden. Jeg har også et ansvar.

Bare er det trist at han ga opp.

Jeg ga ham de syv beste årene av mitt liv.

Når jeg kom hjem pratet vi. Jeg gråt og tryglet. Men han var fast bestemt. Han ville ut.

En tyngde og tristhet la seg over meg, kun avbrutt av små topper med håp.

Jeg gråt så fort ingen kunne se meg, både hjemme og på jobben. Gikk jeg på toalettet på jobben strømmet tårene med en gang. Men jeg gjorde meg klar, tørket tårene, satte på et smil og solgte kjøkken.

 

Bildet er fra denne tiden. Jeg synes jo på en måte at jeg var litt pen men man kunne se på sinnerynken og det anspente ansiktsuttrykket hvordan jeg hadde det bak solbrillene.
 

På denne tiden tenkte jeg det var en lur ide å begynne røyke igjen. Røyken ble min lille venn. Min trøst. En som alltid var med meg, som jeg kunne holde meg fast på, som aldri sviktet meg.

Historien ender ikke der men jeg orker bare å fortelle så mye i dag.

I dag er jeg så dypt takknemlig for alt jeg igjen har fått til og bygd meg opp. Og for alt det vonde som jeg slipper nå.

Så til alle dere som er midt i et brudd: det er uutholdelig grusomt men det går over. Og man kan bli lykkelig igjen.

Kanskje til og med mer lykkelig enn man noen gang har vært FØR bruddet<3

PS Røyken ble heldigvis stumpet igjen for godt etter et halvt år;)

Crushed cigarette
Licensed from: HanneS / yayimages.com


 

#kjærlighet #skilsmisse #brudd #tårer

Freshsister

Her kan du følge livet mitt som tysk fransk alenemamma i Norge. Har en jente på 12 og en gutt på 8. Jeg blogger om min hverdag med alle opp- og nedturene. Har ny kjæreste og prøver å få tid til alt. Utdannet interiørarkitekt så det kommer litt interiør iblant. Har levd litt av et liv og det hadde vært gøy om du kunne bli med meg litt. Velkommen!

Søk i bloggen

Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no